Nabokonflikter er en realitet for mange nordmenn og kan være noe som kan suge krefter ut av de fleste. Konflikter kan oppstå av ulike årsaker og berøre både privatliv og bomiljø.
Enten du bor i et borettslag eller et selveierhus, er det viktig å vite hvordan man kan håndtere uenigheter på en konstruktiv måte. Denne artikkelen tar for seg ulike problemstillinger som kan oppstå mellom naboer, og gir råd om hvordan man med utgangspunkt i positiv dialog og kjennskap til norske lover og regler kan forsøke å løse situasjonen.
Det er ingen enkel fasit når det kommer til nabokonflikter, men en kombinasjon av tidlig dialog, vilje til kompromiss og kjennskap til tilgjengelige rettslige og praktiske virkemidler kan ofte være nøkkelen til et bedre naboskap. I det følgende vil vi se nærmere på typiske nabokonflikter i Norge og gi konkrete råd for hvordan man kan gå frem.
Det finnes en rekke ulike situasjoner som kan skape konflikter mellom naboer. Her er noen av de mest vanlige:
Maur i huset kan fort bli en kilde til irritasjon og skape både estetiske og strukturelle problemer. Mange opplever at maurene dukker opp uventet og sprer seg raskt, spesielt når de finner et åpent inntak til hjemmet. Denne artikkelen tar for seg flere aspekter ved problemet – fra akutte tiltak for å fjerne de synlige maurene, til forebyggende strategier som hindrer nye invasjoner.
Vi ser nærmere på de ulike maurtypene man kan møte i norske hjem, med særlig vekt på forskjellene mellom sukkermaur og stokkmaur. Det er viktig å merke seg at mens sukkermaur ofte utgjør et mindre problem, kan stokkmaur være langt mer alvorlig over tid, da de spiser opp treverket i huset. For slike tilfeller anbefales det ofte å søke profesjonell hjelp.
Hovedmålet med denne artikkelen er å gi deg en grundig gjennomgang av hva du kan gjøre for å bekjempe maur, både med egne midler og med hjelp fra fagfolk. Ved å sette i verk både akutte tiltak og langsiktige løsninger kan du redusere maurproblemet betydelig. Vi skal også se på hvilke andre maurtyper du kan møte i et norsk hjem, slik at du får en bedre forståelse av situasjonen og kan velge riktig metode for bekjempelse.
Når du oppdager maur i huset, er det ofte en god idé å starte med umiddelbare tiltak for å redusere antallet synlige insekter. Å handle raskt kan forhindre at maurkolonien sprer seg til andre rom.
Kalkrester i dusjen er noe mange av oss opplever jevnlig. Det dukker gjerne opp hvite eller gråaktige flekker, spesielt rundt kraner, dusjvegger og dusjhoder, der vannet renner eller spruter. Disse flekkene kan føles nærmest umulige å bli kvitt, og ofte blir de ekstra tydelige når lyset treffer glassflatene. Selv om de fleste oppfatter dette som «kalk», er det egentlig en blanding av ulike mineraler – hovedsakelig kalsium og magnesium – som avsettes når vannet tørker. Resultatet er sjenerende striper og skjolder som kan gi et udelikat inntrykk.
Når vi snakker om kalk, tenker mange på kritt eller grovere kalkstein. Men i dusjen er ordet «kalk» som oftest en fellesnevner for mineraler som skilles ut i vann. Norge har generelt ikke like hardt vann som enkelte land i Europa, men det er likevel nok mineraler i vannet til å danne synlige flekker over tid. De hvite avleiringene kan variere i tykkelse, avhengig av hvor hardt vannet er der du bor. Jo flere mineraler i vannet, desto tydeligere blir stripene.
Når vann fordamper eller tørker, blir de oppløste mineralene igjen på overflatene. I dusjen er det konstant fuktighet, og vannet renner over glassvegger, fliser og metallkraner. På områder der vannet får tørke uforstyrret, etterlates det et synlig belegg. Jo sjeldnere du tørker av eller rengjør dusjen, jo mer tid har kalkrestene på å feste seg. Kombinasjonen av såperester, kroppsoljer og mineraler kan også bidra til å gjøre belegget ekstra vanskelig å fjerne.
Har du en varmepumpe hjemme, men lurer på hvordan du kan ta vare på den slik at den varer lenge og bruker minst mulig strøm? Å vite hvordan du vedlikeholder en varmepumpe er viktig for at den skal jobbe effektivt, og for å sikre at du får et behagelig inneklima året rundt.
I denne artikkelen får du en enkel forklaring på hva du selv kan gjøre, og når det er lurt å tilkalle fagfolk. Du får også noen tips om hvordan du tar vare på både utedelen og innedelen, slik at de holder seg i god stand så lenge som mulig.
En varmepumpe består av flere deler som må samarbeide for at den skal fungere best mulig. Når delene er rene og i orden, bruker pumpen mindre strøm. Resultatet blir et mer behagelig inneklima og lavere strømregning. I tillegg varer varmepumpen lenger hvis den blir stelt godt med. Dette er særlig viktig fordi en ny varmepumpe kan være en stor investering, men heldigvis er det mye du kan gjøre på egen hånd for å forlenge levetiden og bevare effekten.
Det er flere enkle grep du kan ta for å holde varmepumpen din i form. Disse oppgavene krever ikke spesialverktøy eller utdannelse, men pass likevel på å alltid følge bruksanvisningen for varmepumpen din og kontakt fagfolk hvis du er usikker på noe.
På sommer, og spesielt sensommeren, kan veps bli veldig plagsomme. Dette kan variere mye fra år til år og skyldes at veps lager nytt bol for hvert år. Men hva gjør man dersom man plages mye med veps på uteplassen, hvor man tilbringer mye tid på sommeren og hvor søtsaker kan tiltrekke seg veps?
Det er hovedsakelig to tiltak du kan gjøre for å løse et problem med veps. Det første er å fjerne søtsaker fra bord da veps tiltrekkes av dette. Det andre er en mer permanent løsning, nemlig å rett og slett bli kvitt hele vepsebolet, eller rettere sagt drepe vepsene i dette.
Selv om du ikke har et vepsebol i umiddelbar nærhet som du lykkes med å lokalisere, så kan du ha et problem med veps utendørs. Det beste du da kan gjøre er å fjerne ting som tilstrekker seg veps.
Dette er spesielt søtsaker, men også andre matvarer kan tiltrekke seg veps. Avhengig av sesongen så er det forskjellig hva slags næringskilder biene trener. Ifølge denne artikkelen hos NRK så elsker veps både grillmat og kokt skinke, spesielt tidlig på sommeren, mens søtsaker er favoritten på sensommeren.
Det er vanskelig å fjerne alt av mat og søtsaker som tiltrekker seg veps når man er utendørs. Litt av sjarmen med å oppholde seg utendørs om sommeren, er jo å kose seg med god mat og drikke. Da må man tenke litt annerledes.
Jeg har med årene blitt mer opptatt av å være miljøbevisst og selvforsynt, kortreist mat er jo miljøvennlig. Jeg ser i denne sammenheng for meg at jeg kan ha en liten flokk med høner i hagen for å holde meg selv med egg. Kanskje kan jeg i tillegg også gi vekk noen egg til familie, venner og naboer innimellom. Spørsmålet jeg sitter igjen med er om dette faktisk er lovlig i tettbygde strøk og i så fall om det finnes begrensninger?
Det er som en hovedregel fullt lovlig å ha høner i hagen i begrensende menger. Det kan finnes enkelte lokale begrensninger så det er alltid lurt å foreta noen enkle forundersøkelser. I borettslag så er det opp til borettslaget om de tillater høner eller ikke i borettslaget.
En telefonsamtale til Mattilsynet kan være fornuftig for å orientere seg om lokale begrensninger. Du er også pliktig til å registre deg hos Mattilsynet og opplyse at du holder høner. Dette for at Mattilsynet kan foreta kontroller i forhold til dyrevelferd samt at informasjon kommer ut til deg ved frykt for smitte blant dyrene som trenger spesielle tiltak.
Du trenger høner selvsagt, dette kan du skaffe deg på flere forskjellige måter. Du kan kjøpe befruktede egg som du klekker ut selv ved hjelp av en rugemaskin. Du kan kjøper kyllinger som du forer opp til de blir voksne og verpeklare eller du kan kjøpe ferdig utviklede verpehøner.
Det er forskjellige fordeler og ulemper med alle alternativene og alternativene medfører et litt forskjellig kostnadsbilde. Klekkede kyllinger eller høner medfører en fare for å bringe med smitte i form av lus og midd. Denne faren foreligger ikke dersom du får tak i dine egne befruktede egg som du ruger frem selv ved hjelp av en rugemaskin.
Huset mitt er invadert av bananfluer og jeg aner ikke råd om hvordan jeg skal bli kvitt dem. Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt bananfluene og unngå at dem kommer tilbake?
Det er relativt enkelt å bli kvitt bananfluer med de rette tiltakene. For å fjerne bananfluene så må du fjerne arnestedet og trivselsstedene til disse. Dette gjør du ved å rydde opp i huset og fjerne matrester og gammel frukt. Deretter må du igangsette tiltak for å fjerne bananfluene. Det lønner seg å senke innetemperaturen og iverksette flere forskjellige tiltak for å fange eller drepe bananfluene.
Bananfluer kommer normalt inn i huset via frukt og planter. Det ligger gjerne egg i bananskall og når disse blir liggende lenge fremme på fruktfat eller i søppel så klekkes disse eggene inne i huset ditt. Når først en stamme med egg er klekket så formerer bananfluene seg i et forrykende tempo og det tar ikke lange tiden før huset er fullt av bananfluer.
Bananfluene trives best i fuktige rom som kjøkken, bad og vaskerom men de flyr fort og det kan oppleves som et problem over hele huset selv om de har de fuktige rommene som en base. Fruktfat med gammel frukt, matsøppel, fuktige potteplanter, sluker og matrester som står fremme er populære tilholdssteder og arnesteder for bananfluene. Det er naturligvis derfor viktig å ta for seg disse stedene først i din kamp mot bananfluene.
Bananfluer har en tendens til å bli et problem i de varme og fuktige månedene på året. Problemet begynner gjerne i slutten av Juli eller August da de første bananfluene klekkes og blir gjerne et problem utover høsten dersom du ikke gjør tilstrekkelige tiltak for å bli kvitt dem.
Jeg opplever stadig oftere å se saker i media om at folk har fått invasjon av skjeggkre i huset sitt og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er nærmest umulig å bli kvitt og er det verste man kan få i huset sitt. Jeg trodde veggedyr var det nye store problemet men nå leser jeg stadig oftere om skjeggkre. Hva er skjeggkre og hvorfor har det tydeligvis vært en så kraftig oppblomstring de siste årene?
Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et vingeløst innsekt i Lepismatidae familien som ikke finnes naturlig i den Norske Fauna. Skjeggkre er ikke helseskadelig for mennesker men er altetende og kan blant annet spise på tapet og bøker i huset. Skjeggkre trives best i typisk norsk innetemperatur og vil ikke overleve over vinteren utenfor husets fire vegger.
Her ser du et bilde av skjeggkre som er gråbrune i farge. De blir i voksen tilstand 15-19 mm lange i kroppen. Halepartiet kommer i tillegg. Sølvkre som er mer harmløs skiller seg fra skjeggkre ved at det er mer sølvaktig i fargen, mindre og ikke har det lange halepartiet. Både skjeggkre og sølvkre kjennes igjen ved at det beveger seg fort og er et nattdyr.
Du kan gjerne oppdage skjeggkre dersom du slår lyset på i et rom når det er helt mørkt. De vil da fort bevege seg mot sine hjemmesteder, noe som ikke bare er en fin måte å oppdage skjeggkre på men også for å finne ut hvor de gjemmer seg.