Hvordan.org

Forsikringssvindel, forsikringsbedrageri eller forsikringssvik er et stort samfunnsproblem i Norge i dag, og bransjen avslører stadig flere forsøk på forsikringssvindel. Ikke sjeldent leser vi om nye saker hvor det er funnet et betydelig antall biler på bestemte steder på havets bunn, eller på bunnen av norske innsjøer. I kjølvannet av slike saker er det nesten alltid en eller flere personer som sitter et sted i landet, og er rimelig nervøse når slikt kommer frem i media.

Mange har latt seg lokke til lettjente penger i ung alder, og får frysninger opp etter ryggen når slike saker oppdages og rulles ut i media. Men hvor lang tid tar det egentlig for personer som har gjort slike dumme handlinger en gang i fortiden,før disse endelig kan puste ut? Hva er foreldelsesfristen på forsikringssvindel?

Det er ikke lett å bli klok når man forsøker å google seg frem til hva som er foreldelsesfristen for forsikringssvindel. Det kommer frem opplysninger om at forsikringssvindel foreldes etter alt fra 3 til 20 år ved søk etter dette på internett, men hva er egentlig riktig?

Når det gjelder forsikringssvindel så må det skilles mellom foreldelse i forhold til straff, og foreldelse med tanke på krav om tilbakebetaling fra forsikringsselskapet (regresskrav/ erstatningskrav).

I forhold til straffeloven så foreldes de aller fleste saker om forsikringssvindel etter 5 år, kun ved grov svindel er foreldelsesfristen 10 år. Etter dette kan man ikke straffes for forholdet.

I forhold til tilbakebetalingskrav fra forsikringsselskapet er foreldelsesfristen 3 år, men foreldelsesfristen begynner ikke å løpe før skadevolder (i disse saker forsikringstaker) er kjent. Den absolutte foreldelsesfristen i slike saker er hele 20 år. Det betyr at dersom det kommer frem forhold i en forsikringssak etter 18 år, som gir grunnlag for å tro at det skyldes forsikringssvindel, så har forsikringsselskapet fortsatt 2 år på å fremme et tilbakebetalingskrav ovenfor domstolene.

Med andre ord så vil den som utfører forsikringssvindel normalt ikke kunne straffes, når det er mer enn 5 år siden skadeoppgjøret/ svindelen fant sted (10 år for grov svindel). Først når det er gått 20 år siden svindelen fant sted så er forsikringstaker helt fri for alle konsekvenser av svindelen, men de siste 15 årene er det kun fare for et økonomisk krav og ikke tilhørende straff.

Det er svært sjeldent at en bli begynner å brenne på egenhånd uten litt "hjelp", selv om dette skjer. Selv om bilbrann tradisjonelt er den typiske måten å bedrive forsikringssvindel på, så er det i dag den perfekte oppskriften på å havne i forsikringsselskapets og politiets søkelys med mistanke om forsøk på forsikringssvindel. Dette er veldig synd for de få som faktisk er uforskyldt i brannen og blir urettmessig mistenkt for dette.

Grovt forsikringsbedrageri foreldes først etter 10 år med tanke på straff.

Både den gamle og den nye straffeloven har en bestemmelse som gjelder skiller forsikringssvindel samt grov forsikringssvindel. Den alminnelige foreldelsesfristen er 5 år, men ved grovt svik er foreldelsesfristen på 10 år. Dette skillet går frem av både den gamle og den nye straffeloven, men er tydeligere i den nye straffeloven som gjelder fra oktober 2015.

Med andre ord så reguleres straffeansvaret i forbindelse med forsikringssvindel av den gamle straffeloven dersom svindelen fant sted før 1.10.2015. Etter dette gjelder den nye straffeloven.

Det skal relativt mye til for at bestemmelsen om grovt forsikringsbedrageri etter den nye straffeloven skal gjelde. Loven fremhever 4 punkter som skal vektlegges i vurderingen. Dette er:

• Har bedrageriet ført til stor økonomisk skade?
• Har det medført fare for liv eller helse?
• Har bedrageriet skjedd flere ganger eller over lengre tid?
• Er bedrageriet utført av flere i fellesskap eller har et planlagt eller organisert preg?

Det er aldri to saker som er helt like og det er derfor ikke lett å sette konkrete skiller mellom «vanlig» forsikringsbedrageri og grovt forsikringsbedrageri.

Dersom du har jukset litt på reiseforsikringen en eller annen gang ved å ha meldt en koffert urettmessig tapt, og dermed fått noen tusenlapper igjen på forsikringen, så vil dette falle under «vanlig forsikringsbedrageri». Det samme vil normalt gjelde dersom du har kjørt bilen i grøften med vilje en enkelt gang og har fått utbetalt forsikringspenger. I slike saker kan du regne med at straffeansvar foreldes etter 5 år.

Dersom du gjentatte ganger har utført forsikringssvindel eller du har gjort det sammen med flere andre, gjerne etter nøye planlegging, så heller det mot grovt forsikringsbedrageri. Det samme gjelder dersom du tenner på ditt eget hus for å få forsikringspenger. Dette på grunn av det store økonomiske omfanget. I slike saker må du påregne at straffeansvaret ikke foreldes før det har gått 10 år.

Et tilbakebetalingskrav kan komme hele 20 år etter av forsikringssvindelen fant sted.

Selv om forsikringsbedrageriet er foreldet ifølge straffeloven og bedrageren ikke lenger risikerer straff etter straffeloven, så kan forsikringsselskapet fortsatt ha et økonomisk krav på tilbakebetaling av utbetalt forsikringssum (erstatningskrav/ regresskrav).

Et slikt krav har en foreldelsesfrist på 3 år, men det er et stort mén her. Denne foreldelsesfristen begynner nemlig å løpe først fra det tidspunktet det ble kjent for forsikringsselskapet at forholdet var forsikringssvindel, og at de dermed kan kreve tilbakebetaling fra forsikringstaker. Det er først etter 20 år at saken endelig foreldes, dersom det ikke er igangsatt rettslige skritt mot forsikringstaker innen den tid.

Det betyr at dersom forsikringssvindelen avdekkes etter 6 år, så foreldes saken først 3 år etter dette. Dersom forsikringssvindelen avdekkes etter 18 år, så vil saken foreldes 2 år etter dette da den endelige 20 års fristen inntrer.

Når en sak med et tilbakebetalingskrav først er bragt inn for domstolene, så er det foreldelsesreglene for pengekrav som gjelder. Det betyr at dersom forsikringstaker dømmes til å betale kravet, så kan kreditor (forsikringsselskapet) i utgangspunktet forfølge pengekravet helt frem til kravet er gjort opp eller til skyldner dør, vel og merke så lenge det foretas fristavbrytende tiltak underveis.

Det må også påpekes at bevisbyrden er langt lavere i saker som gjelder pengekrav enn det er i straffesaker. I straffesaker må det bevises over enhver rimelig tvil at forsikringstaker er skyldig i forsikringsbedrageri. I et pengekrav er det tilstrekkelig med sannsynliggjøring. Det betyr at det er tilstrekkelig å overbevise retten om at det er mer sannsynlig enn usannsynlig at du er skyldig i de bakenforliggende forholdende, og dermed er erstatningsansvarlig for tilbakebetalingskravet.

Hva er straffen for forsikringsbedrageri?

Etter den gamle straffeloven som gjaldt frem til 1.10.2015. og dermed gjelder alle forsikringssaker frem til den dato, så er strafferammen 6 års fengsel. For mildere saker er strafferammen 3 års fengsel.

Etter den nye straffeloven som gjelder fra 1.10.2015. så er strafferammen for forsikringsbedrageri 2 år. Ved grovt forsikringsbedrageri er strafferammen 6 års fengsel.

I likhet med andre straffesaker er det svært sjeldent at maksimalstraffene benyttes. Dersom man har forsøkt å svindle til seg penger, for å ha fremmet krav på en uriktig erstatning for en kondemnert bil med en verdi på et par hundre tusen kroner, så må man regne med ubetinget fengselsstraff på 3-4 måneder. Her er det imidlertid mange forhold som spiller inn og straffen kan avvike begge veier i forhold til dette.

Falsk politianmeldelse medfører også straffeansvar.

Det er ikke bare selve forsikringssaken som kan medføre straffeansvar. Veldig ofte krever forsikringsselskapet at forholdet må politianmeldes for å få utbetalt forsikringsoppgjør, dersom det gjelder straffbare forhold. Når det straffbare forholdet er oppdiktet, så medfører det at anmeldelsen normalt vil være falsk.

Dette medfører på sin side et straffeansvar med en strafferamme på et år. Dette er igjen forhold med en 5 års foreldelsesfrist.

Dersom forsikringsbedrageri med falsk anmeldelse avdekkes innen disse 5 årene, så vil forsikringstaker dermed normalt bli straffet for begge forholdene.

Medvirkning til forsikringsbedrageri medfører også straffeansvar.

Ifølge straffeloven så gjelder de samme strafferammer for medvirkning, som strafferammene for forsikringstaker selv. Dog er det naturlig at straffen blir mindre dersom den som medvirker ikke har et økonomisk motiv, eller kun har et mindre økonomisk motiv enn det forsikringstaker har.

Igjen er det mange individuelle vurderinger som må tas, men hovedregelen er at strafferammene er like.

Andre konsekvenser av forsikringsbedrageri.

Dersom du er avslørt for forsikringssvik mot et forsikringsselskap må du regne med at disse vil si opp alle forsikringer de har med deg som forsikringskunde. Du kan heller ikke regne med at du kan forbli kunde hos dem i fremtiden. Dette kan skje selv om saken ikke har endt med noen domfellelse, hverken strafferettslig eller erstatningsmessig.

Du vil normalt ikke ha problemer med å få tegnet en ny forsikring hos et annet selskap til tross for at du er avslørt og dømt for forsikringssvindel tidligere. Mange tror dette blir registrert i Forsikringsselskapenes sentrale skaderegister (FOSS), men det er ikke anledning til å registrere tilfeller av forsikringssvindel i registeret.

Dog kan du risikere at det nye forsikringsselskapet ber deg bekrefte på en egenerklæring at du ikke har blitt sagt opp hos tidligere selskap på grunn av forsikringssvindel. Dersom du lyver på dette så kan du få problemer med å få utbetaling når det oppstår skade. Dersom du derimot ikke blir spurt om dette, så står man mye sterkere selv om forsikringsselskapet finner ut av dette senere. Vi henviser i denne sammenheng til avgjørelse FKN-2010-235 i Finansklagenemnda skade.

Er det riktig av oss å skrive denne artikkelen?

Det er betimelig å stille spørsmål om det er riktig av oss å publisere denne artikkelen. Det er mange argumenter for at det ikke skal drives opplysningsvirksomhet ovenfor kriminelle som vil unndra seg straff.

På den andre siden er det mange som har gjort noe dumt tilbake i ungdomstiden og flere tiår etterpå har de gjerne etablert seg med familie og har levd lovlydig i mange tiår. Vi mener disse har rett til å få opplysninger som endelig avklarer at de ikke lenger kan stilles til ansvar for slike handlinger.

Artikkelen er for øvrig kun en gjennomgang av lovverket rundt temaet, et tema det er mye uklarhet rundt når man forsøker å innhente opplysninger om dette på internett. Det bør aldri være problematisk å opplyse om gjeldende lovverk, selv om dette kan hjelpe kriminelle til å unngå straff.

Det at tidligere forhold er endelig foreldet kanogså gi tidligere kriminelle en endelig ro og motivasjon til et fremtidig lovlydig liv. Dette er vanskelig dersom man hele tiden lever i frykt for at fortiden skal innhente en.

Andre mener at det eneste riktige er å melde seg selv, noe som nok er det mest moralsk riktige. For folk flest er det aldri et alternativ da konsekvensene er for store.