Hvordan.org

Utbetaling av feriepenger og skattepenger til gode, er to høydepunkter i året for mange som ofte kommer i slutten av juni hvert år. Men hva har man rett på når feriepenger ikke kommer som antatt, og hva om man ønsker ferie før juni?

Hovedregelen er at feriepenger skal utbetales på siste lønnsutbetaling før hovedferien til arbeidstaker begynner. Dersom ferien er delt opp kan arbeidsgiver fordele utbetalingen av feriepenger i forhold til dette.

Mange arbeidsgivere har rutine på at feriepenger utbetales fast til alle arbeidstakere i juni, men det betyr ikke at arbeidstaker ikke kan kreve utbetaling tidligere dersom denne skal ta ferie før juni.

Dersom arbeidstaker er omfattet av en tariffavtale, så kan det i denne avtalen fastslås et fast utbetalingstidspunkt for feriepenger som er likt for alle arbeidstakere. Arbeidsgiver har imidlertid fremdeles mulighet til å vise fleksibilitet ovenfor arbeidstaker som ønsker utbetaling før dette tidspunktet.

Har jeg krav på utbetaling av feriepenger dersom jeg overfører ferie til neste år?

Dersom ferie ikke tas ut, men overføres til påfølgende år, så kan arbeidsgiver utsette utbetalingen av feriepenger til denne ferien tas ut.

Dette er imidlertid ikke til hinder til at arbeidsgiver og arbeidstaker likevel kan avtale at feriepengene skal utbetales i inneværende år, selv om det ikke tas ut ferie i løpet av året.

Har jeg krav på utbetaling av feriepenger når jeg slutter i jobben?

Når du slutter hos en arbeidsgiver, så har du rett til å kreve utbetaling av alle opparbeidete feriepenger som ikke er utbetalt. Dette gjelder både for foregående år, samt inneværende år og kan kreves utbetalt på siste lønnsutbetaling ved fratredelse.

Feriepenger som utbetales i opptjeningsåret må det imidlertid foretas forskuddstrekk i fra, men som vi kommer tilbake til så har dette ikke betydning for din totaløkonomi, da alle feriepenger til syvende og sist er like skattepliktig som all annen inntekt.

Det er imidlertid anledning til å avtale med arbeidsgiver at feriepenger utbetales som normalt, selv om man slutter og begynner i ny jobb. Dermed unngår man å bruke opp feriepengene før man faktisk tar ut ferie.

For de fleste er denne løsningen å anbefale, vel og merke dersom arbeidsgiveren man slutter hos er seriøs. Dersom arbeidsgiver er useriøs eller har dårlig økonomi, så er det ofte greit å kreve utbetaling av feriepenger i forbindelse med at man slutter i jobben. Dette selv om feriepenger er omfattet av lønnsgarantifondet ved konkurs hos arbeidsgiver.

Har jeg krav på feriepenger ved streik?

Dersom du har avtalt med arbeidsgiver at det skal tas ut ferie i den perioden det streikes, så kan du fortsatt avvikle denne ferien under streik og ha krav på utbetaling av feriepenger.

Du har imidlertid ikke krav på å få utbetalt feriepenger under streik, dersom det ikke skal avvikles avtalt ferie under streiken.

Når kommer feriepenger fra NAV?

Det er begrenset hvilke ytelser fra NAV som gir rett til feriepenger, men i de tilfeller du har krav på feriepenger fra NAV så vil dette normalt bli utbetalt i slutten av Mai, uavhengig av når du faktisk tar ferie.

Dagpenger ved arbeidsledighet og arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til feriepenger fra NAV. Sykepenger utbetalt fra NAV etter arbeidsgiverperioden, gir rett til feriepenger for de første 48 dagene hvor dette ble utbetalt fra NAV etter arbeidsgiverperioden. Ved langtidssykemelding utover dette er beregnes det ikke feriepenger av sykepenger.

For svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon skal det beregnes feriepenger fra NAV for inntil 64 dager før fødsel, og 12-15 uker av foreldrepenger for hver av foreldrene.

Hva skal det beregnes feriepenger av hos arbeidsgiver?

Det skal beregnes feriepenger av alt arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes vanlig lønn, bonus, provisjon, overtidsbetaling og lignende. Det skal også beregnes feriepenger av sykepenger samt omsorgspenger ved barns sykdom i arbeidsgiverperioden.

Det skal ikke beregnes feriepenger av utbetalinger fra arbeidsgiver som regnes som ren kostnadsgodtgjørelse. Dette inkluderer refundering av direkte utlegg, kjøregodtgjørelse, kost, losji og lignende.

Feriepenger er alltid et tillegg til den avtale lønnen, og skal ikke regnes som en del av lønnen. Her vil uklare avtaler mellom partene falle til arbeidstakers fordel i en arbeidstvist.

Hvilken prosentsats har jeg rett til for beregning av feriepenger?

Den lovfestede feriepengesatsen er 10,2 prosent av hele feriepengegrunnlaget (alt arbeidsvederlag). For arbeidstakere over 60 år som har krav på en ekstra ferieuke, så er denne satsen 12,5 %.

Mange arbeidstakere har imidlertid avtale om «den femte ferieuken» (4 ekstra fridager da lovbestemt ferie er 4 uker pluss en dag) i egen arbeidsavtale eller tariffavtale. Da er disse satsene normalt 12 % og 14,3 % for arbeidstakere over 60 år.

Er feriepenger skattefritt?

Det er en stor misforståelse at feriepenger er skattefritt. Det er alltid skatt på feriepenger, men utbetaling av feriepenger er ikke omfattet av forskuddstrekk, noe som er den naturlige årsaken til forvirringen.

Slik det norske skattesystemet med ordningen med forskuddstrekk er lagt opp, så er det kun 10, 5 måneder i året hvor det gjennomføres skattetrekk. Feriepenger opptjent tidligere år trekkes det ikke skatt av, samt at det kun trekkes halvt skattetrekk i desember.

Dette kompenseres for ved at det trekkes litt mer skatt de øvrige 10,5 månedene, men på skattemeldingen (selvangivelsen) legges all inntekt, inkludert feriepenger, til grunn for beregningen av den totale skatten for året. Deretter får skatteyter enten restskatt eller skattepenger til gode, noe som normalt blir utbetalt i form av skattepenger, i juni.

Det er med andre ord ingen langsiktige negative økonomiske konsekvenser ved å få utbetalt feriepenger opptjent i inneværende år, for eksempel av avslutning av arbeidsforholdet, selv om det foretas forskuddstrekk av dette.

Vi har forøvrig skrevet en egen artikkel vedørende skatt på feriepenger tidligere, hvor vi redegjør grundigere for dette.

Arbeidsgiver kan normalt ikke trekke deg i feriepenger.

Feriepenger regnes som lønn etter arbeidsmiljøloven, i forhold til arbeidsgivers mulighet til å kreve motregning i forbindelse med utbetaling av feriepenger. Det betyr at det er svært begrensede muligheter for å trekke krav som arbeidsgiver påstår å ha mot arbeidstaker fra feriepengene.

Noen unntak gjelder imidlertid. Dersom det er avtalt i avtale mellom partene at det kan foretas trekk i lønn, så kan dette gjennomføres, noe som kan gjelde ved såkalt lunsj trekk. Det samme gjelder ved lån fra arbeidsgiver hvor det er avtalt faste trekk i lønn, samt andre skriftlige avtaler mellom partene.

Videre kan arbeidsgiver foreta trekk for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.

Det samme gjelder fagforeningskontingent ved tariffavtale og tilsvarende, som er en del av utgifter til fagforeningen.

Erstatningskrav fra arbeidsgiver for tap eller skade som denne er påført forsettlig eller ved grov uaktsomhet, kan kun motregnes dersom arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, erstatningsansvar er fastsatt ved dom eller arbeidstaker rettstridig fratrer sin stilling. Størrelsen og grunnlaget på slikt trekk skal drøftes med arbeidstaker først.

Dersom arbeidsgiver ellers mener å kunne trekke i arbeidstakers lønn eller feriepenger, så må dette gå frem av lov.

Før slike trekk kan gjennomføres med unntak av utgifter til fagforening og tjenestepensjon, så skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker får tilstrekkelig utbetalt til det som er nødvendig til underhold til seg og sin husstand. Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og utleggstrekk er en fin rettesnor å benytte i denne sammenheng.

Feriepenger er omfattet av lønnsgarantifondet.

Feriepenger til gode er omfattet av lønnsgarantiordningen, og arbeidstaker er således i utgangspunktet godt sikret ved manglende utbetaling av feriepenger. Dette gjelder både for feriepenger opptjent i forutgående år og feriepenger opptjent i inneværende år.

Dog forutsetter en utbetaling fra lønnsgarantifondet at arbeidsgiver er konkurs, eller begjæres konkurs av en arbeidstaker som ikke får utbetalt feriepenger. Dersom arbeidsgiver er solvent og likevel nekter å utbetale feriepenger, så må arbeidstaker forholde seg til namsmyndighetene for å få utbetalt feriepenger.

Det er heller ikke alle arbeidstakere som synes det er like enkelt å begjære en tidligere arbeidsgiver konkurs, enten fordi de ikke vet hvordan se skal gå frem eller av hensyn til tidligere kollegaer. Dette er det verdt å tenke på først, dersom arbeidstaker avtaler at utbetaling av feriepenger skal utsettes ved avslutning av arbeidsforholdet.

Dersom det er en seriøs og ryddig arbeidsgiver med god økonomi så byr dette imidlertid sjeldent på problemer, men dersom arbeidsgiver fremstår som mindre seriøs eller har dårlig økonomi så anbefales det at arbeidstaker krever feriepenger utbetalt i forbindelse med siste lønnsutbetaling både for forutgående og inneværende opptjeningsår. Dette selv om det gjennomføres forskuddstrekk på feriepenger opptjent i inneværende år.