Hva er en forretningsplan?

En forretningsplan er et skriftlig dokument som beskriver forretningsidéen din, målene du har, og hvordan du har tenkt å nå disse målene når du vil starte firma. Forretningsplanen gir en oversikt over alt fra produktutvikling og marked, til økonomi og organisering av bedriften. Den er ofte det første banker, revisorer, investorer og offentlige aktører som Innovasjon Norge ser på, når de skal vurdere om prosjektet ditt er verdt å støtte.

Mange som skal starte en bedrift for aller første gang, opplever at de ikke helt vet hvor de skal begynne. Da kan en forretningsplan fungere som et konkret verktøy for å strukturere tankene og planene, og ikke minst gjøre det lettere å kommunisere ideen til andre. En god forretningsplan er en investering i suksessen til bedriften, fordi den hjelper deg å definere de viktige områdene du bør fokusere på og gir et mer solid beslutningsgrunnlag. En annen grunn til å legge ned tilstrekkelig tid på forretningsplanen, er at den vil fungere som en slags rettesnor for deg og eventuelle samarbeidspartnere.

Gjennom grundige analyser av markedet, konkurranse og økonomiske prognoser, vil du tidlig kunne se om forretningsidéen din er levedyktig eller trenger justering. Planen vil samtidig gi innsikt i hva slags ressurser du trenger, og hvilke kostnader du kan forvente. Dermed får du et bedre grunnlag for å søke støtte, lån eller andre tilskudd.

Hvorfor bruke god tid på å lage en forretningsplan?

Det er lett å bli utålmodig når man brenner for en idé, men en gjennomarbeidet forretningsplan kan spare deg for både tid og penger i det lange løp. Ved å tenke nøye gjennom hvert element i planen og få dette skrevet ned i et dokument, unngår du forhastede valg som kan komme tilbake som problemer senere. Spesielt i møte med banker og potensielle investorer, er det viktig å ha et gjennomført og profesjonelt dokument å vise frem. Her er noen fordeler ved å bruke god tid på planen:

  • Klar retning: Du får definert visjon, mål og strategier tidlig.
  • Troverdighet: Alle involverte parter ser at du tar prosjektet på alvor.
  • Redusert risiko: Grundige analyser gjør det lettere å avsløre svakheter før de blir kostbare problemer.
  • Struktur: Du gir alle som leser planen, en ryddig framstilling av hva du vil oppnå og hvordan.

Ved å ha en ryddig prosess fra start, gjør du det enklere for deg selv å holde oversikt og planlegge neste steg. Du vil også lettere kunne justere forretningsplanen underveis, dersom noe i prosjektet endrer seg. Samtidig blir det mer transparent for andre parter, som banker og revisorer, å følge med på eventuelle endringer.

Oppsett av en forretningsplan

Når du skal lage en forretningsplan, finnes det mange ulike maler og oppskrifter. Likevel har de fleste planene noen felles hovedelementer. Det er viktig å ta hensyn til norske forhold, både når det gjelder lovverket, offentlige støtteordninger og krav fra revisorer. Under finner du et forslag til en strukturert måte å sette opp planen på.

  1. Forretningsidé og visjon
    • Kort beskrivelse av hva du skal selge eller tilby.
    • Hva er visjonen din og hva ønsker du å oppnå på lengre sikt?
  2. Bakgrunn og motivasjon
    • Hvem er du, og hvorfor ønsker du å starte denne bedriften?
    • Hva slags kompetanse eller erfaring har du som styrker prosjektet?
  3. Markedsanalyse
    • Hvem er målgruppen din?
    • Hvordan ser konkurransebildet ut i Norge og eventuelt internasjonalt?
    • Hva skiller deg fra konkurrentene (ditt unike salgsargument)?
  4. Produkt eller tjeneste
    • Detaljert beskrivelse av hva du tilbyr.
    • Hvilke problemer løser du for kundene dine?
  5. Markedsføringsplan
    • Hvordan skal du nå kundene?
    • Hvilke kanaler vil du bruke (nettside, sosiale medier, aviser, nettverk)?
    • Plan for å bygge et varig kundeforhold og merkevare.
  6. Organisering og drift
    • Hvem skal jobbe i bedriften?
    • Hvor skal lokaler og utstyr være?
    • Eierskap og juridiske forhold (f.eks. aksjeselskap, enkeltpersonforetak, samarbeidspartnere).
  7. Økonomisk plan
    • Budsjetter med inntekter, kostnader og likviditet.
    • Oppstartskostnader, driftskostnader og break-even-punkt.
    • Hvor mye finansiering trengs, og hvor skal den komme fra (bank, investorer, Innovasjon Norge)?
  8. Risikoanalyse
    • Hva kan gå galt, og hvordan håndterer du risiko?
    • Hvilke forsikringer eller juridiske tiltak bør du vurdere?
    • Eventuelle svingninger i markedet og konjunkturer.
  9. Handlingsplan og tidsplan
    • Konkrete milepæler og tidsfrister for ulike delprosjekter.
    • Hvem er ansvarlig for hva?
  10. Vedlegg og støtteinformasjon
    • CV-er til nøkkelpersoner.
    • Eventuelle avtaler med leverandører, banker eller andre samarbeidspartnere.
    • Kopier av viktige dokumenter, som patenter eller varemerkeregistreringer.

Ved å inkludere punktene ovenfor, vil du sørge for at forretningsplanen dekker det vesentligste. Du kan selvfølgelig justere rekkefølgen og detaljgraden, men vær oppmerksom på at de fleste banker og investorer vil se etter denne typen informasjon. Det er jo også forskjellige forventinger til en forretningsplan avhengig av prosjektets art og størrelse. 

Dersom du er en snekker som vil starte et lite snekkerfirma som et AS, så trenger naturligvis en forretningsplan å være særlig omfattende. Da der det gjerne tilstrekkelig å blant annet gjøre rede for hva du trenger av midler, hvordan du skal skaffe dette og hvilke forutsetninger forretningsplanen har for å lykkes med tanke på markedssituasjonen.

Viktige aspekter ved en forretningsplan

I Norge finnes det en rekke juridiske og formelle aspekter som påvirker hvordan man skal drive en bedrift. Disse bør tas med i forretningsplanen for å skape tillit og vise at du har kontroll på de kravene som stilles.

  • Registrering i Brønnøysundregistrene: Hvilken selskapsform velger du? Hvis du skal starte aksjeselskap (AS), kreves det innskutt aksjekapital og registrering. Hvis du velger enkeltpersonforetak (ENK), gjelder andre regler.
  • Skatt og avgifter: Har du oversikt over momsplikt, forskuddsskatt, skattefradrag og forskuddstrekk? Er det særavgifter i den aktuelle bransjen?
  • Arbeidsgiveransvar: Hvis du skal ha ansatte, må du forholde deg til arbeidsmiljøloven, ansettelseskontrakter, pensjonsordninger og yrkesskadeforsikring.
  • Regnskapsføring: Har du planer om å føre regnskapet selv, eller vil du benytte en autorisert regnskapsfører? Er selskapet ditt revisjonspliktig?

Når du viser at du har kontroll over disse forholdene i forretningsplanen, vil du oppfattes som mer seriøs og strukturert. Dette gir også bedre grunnlag for samarbeidsavtaler og støtte, ettersom banker og offentlige støtteaktører ser at du overholder norsk lovverk.

Detaljer i den økonomiske planen

En solid økonomisk plan er ofte det viktigste for banker, revisorer og investorer. De vil vite hvordan du skal tjene penger, og om inntektene vil dekke kostnadene på sikt. Her er det spesielt viktig å nevne:

  • Startkapital: Hvor mye penger trenger du for å starte opp, og hvor skal de komme fra? Har du egne midler eller trenger du lån?
  • Budsjett: En prognose over inntekter og utgifter. Dette bør minst omfatte et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett for 1–3 år frem i tid.
  • Scenarier: Hva gjør du dersom salget går dårligere enn forventet, eller hvis kostnadene blir høyere?
  • Investeringer: Hvilke investeringer må gjøres i utstyr, teknologi eller lokaler?

Et tydelig budsjett med realistiske tall gir trygghet for at du har skjønt hvilke forpliktelser du går inn i. Husk også at banker og investorer ofte legger til litt ekstra risiko i sine vurderinger. Dermed er det lurt å inkludere en liten buffer i budsjettet ditt.

Hvordan forandre forretningsplanen underveis

Det er sjeldent at et prosjekt utvikler seg helt nøyaktig slik man så for seg i starten. Derfor bør du allerede fra starten av ha et bevisst forhold til at planen vil trenge oppdateringer. Du kan for eksempel sette av tid hver tredje måned, eller etter viktige milepæler, for å revidere og forbedre planen. Hvis du gjør større endringer – som å skifte målgruppe eller utvide driften kraftig – er det viktig å kommunisere dette til de aktørene som forholder seg til forretningsplanen.

Bankene vil gjerne vite det hvis du endrer finansieringsbehovet, og revisor trenger dokumentasjon på at planene fortsatt er i samsvar med regnskapet og budsjettet. Investorer og støtteordninger (som Innovasjon Norge) har ofte vilkår knyttet til hvordan midlene kan brukes, og oppdatering av planen er derfor et krav i mange tilfeller. Et godt tips er å holde arkivet digitalt og oppdatert. Da kan du enkelt sende nye versjoner til dem som trenger det, og du minimerer risikoen for at ulike aktører sitter med hver sin, utdaterte planversjon.

Vanlige feil og fallgruver

Når du skal lage din første forretningsplan, er det naturlig å gjøre noen feil. Men ved å være oppmerksom på dem kan du unngå de største fallgruvene:

  • Vage målsetninger: Unngå å være for generell når du beskriver målsetningene. Definer mål som er målbare, slik at du vet når du har nådd dem.
  • Urealistiske budsjetter: Hvis tallene virker for optimistiske, vil banker og investorer sette spørsmålstegn ved troverdigheten din.
  • Manglende markedsforståelse: Sørg for å dokumentere at det faktisk finnes et marked for det du ønsker å tilby.
  • For lite fokus på risiko: Det er bedre å være ærlig om potensielle utfordringer og vise hvordan du vil håndtere dem.
  • Dårlig struktur: En uoversiktlig plan gjør det vanskelig for andre å finne informasjonen de trenger, og svekker inntrykket av profesjonalitet.

Ved å ta deg tid til å unngå disse fellene, vil du styrke troverdigheten til prosjektet og samtidig øke sjansen for å lykkes.

Markedsføring og synlighet

Markedsføringsplanen din bør ikke bare være en liste over mulige kanaler, men også en konkret strategi for hvordan du planlegger å nå målgruppen. I Norge er det vanlig å satse på digitale kanaler, siden befolkningen er svært aktiv på internett og i sosiale medier. Du kan for eksempel benytte:

Det er nyttig å identifisere hvor i landet eller hvilke segmenter av befolkningen du ønsker å nå, og hvilken markedsføringsform som passer best. Kanskje bedriften din tilbyr fysiske varer som kan være interessante for hele landet, eller kanskje du ønsker å fokusere lokalt. Husk at kostnader og arbeidsinnsats varierer mellom ulike kanaler, så det er viktig å velge med omhu.

Eksempel på enkel tabell for ressursfordeling

Når du skal planlegge hvordan ressursene fordeles, kan en liten tabell tydeliggjøre fordeling av tid og penger. Under er et kort eksempel (du kan tilpasse etter behov):

Ressurs Tidsbruk (timer/uke) Kostnad (NOK/uke)
Produktutvikling 10 5000
Markedsføring 8 3000
Regnskap og administrasjon 5 2000

Denne typen tabell gjør det enklere for deg (og andre) å få et raskt overblikk over hvordan ressursene fordeles i bedriften. Vær gjerne mer detaljert dersom du har flere avdelinger eller prosjekter gående samtidig.

Finansiering og samarbeid med banker

For at en bank eller en investor skal vurdere å støtte deg, krever de ofte en grundig gjennomgang av forretningsplanen din. I Norge vektlegger bankene spesielt:

  • Soliditet: Hvor mye egenkapital har du, og hvor risikofylt er satsingen?
  • Betjeningsevne: Har du nok inntekter til å betjene renter og avdrag på et lån?
  • Realistiske prognoser: Er budsjettet gjennomførbart sett i lys av markedsforhold og konkurranse?
  • Sikkerhet: Har du pant i bolig, utstyr eller andre eiendeler?

Det kan være lurt å gjøre litt forarbeid med tall og scenarioer før du snakker med banken. Vær ærlig om utfordringer og risikoer, da dette blir oppdaget uansett. Banker pleier å sette pris på grundighet mer enn optimisme som ikke underbygges av fakta. Har du i tillegg en revisor eller en regnskapsfører som kan kvalitetssikre tallene, øker dette troverdigheten betydelig.

Samarbeid med Innovasjon Norge og andre støtteordninger

Innovasjon Norge har ulike programmer for nyetableringer og innovasjonsprosjekter. For å få støtte, er det ofte krav om at prosjektet er nyskapende, eller at det bidrar til verdiskapning og sysselsetting. Forretningsplanen spiller en sentral rolle i søknadsprosessen. Noen tips når du søker støtte fra Innovasjon Norge eller lignende ordninger:

  • Tilpass søknaden: Sett deg inn i kriteriene for akkurat den ordningen du søker på.
  • Påpek samfunnsnytten: Forklar hvorfor prosjektet ditt er viktig, og hvordan det bidrar til næringsutvikling eller arbeidsplasser.
  • Dokumenter alt: Ha på plass regnskapstall, budsjetter, produktbeskrivelser og eventuelle samarbeidsavtaler.
  • Vær klar til å oppdatere planen: Innovasjon Norge vil gjerne se at du er åpen for justeringer dersom markedet krever det.

Støtteordningene kan variere fra fylke til fylke, og det kan være ulike tiltak for ulike bransjer. Undersøk derfor hva som finnes i ditt område, og benytt nettverket ditt for å få tips om hvor du kan søke hjelp.

Justeringer og videre utvikling

Etter at du har satt opp forretningsplanen og kanskje mottatt den finansieringen du trenger, vil hverdagen i bedriften by på både muligheter og utfordringer. Det kan hende at:

  • Markedet plutselig endrer seg, eller en ny konkurrent dukker opp.
  • Teknologien du har basert deg på, utvikler seg raskere enn du hadde forutsett.
  • Du finner en ny samarbeidspartner som åpner helt nye muligheter.

Uansett hva som skjer, bør du ta med disse endringene i forretningsplanen. På denne måten forblir planen et levende dokument, og ikke noe du la i en skuff etter at lånet ble innvilget. Husk at om du gjør store justeringer, så bør du sende oppdaterte versjoner av planen til bankene, investorene og andre interessenter.

Kort om skalerbarhet

Skal du vokse i fremtiden, er det lurt å ha dette i bakhodet allerede nå. Skalerbarhet handler om hvor enkelt du kan ekspandere driften uten at kostnadene øker uforholdsmessig mye. For eksempel kan en nettbasert tjeneste skaleres enklere enn en fysisk butikk, fordi du ikke er avhengig av fysisk plass eller like mange ekstra ansatte for å betjene flere kunder. Når du drøfter skalerbarhet i forretningsplanen, tenk over:

  • Teknisk infrastruktur: Må du oppgradere maskiner, programvare eller systemer?
  • Bemanning: Har du en plan for å ansette folk, og finnes kompetansen i lokalmiljøet?
  • Nettverk og partnerskap: Kan du inngå avtaler med andre bedrifter for å redusere risiko og kostnader?

Konsekvenser av dårlig planlegging

Skulle du hoppe over forretningsplanen, eller lage en veldig overfladisk versjon, er konsekvensene ofte merkbare etter kort tid. Det kan bli vanskelig å få lån eller støtte, og potensielle partnere kan miste interessen. Du risikerer også å gjøre store feilinvesteringer, og i verste fall gå tom for penger før bedriften har fått fotfeste. Uten en strukturert plan blir det dessuten krevende å dokumentere fremskritt. Du vil stå mer sårbar i forhandlinger med banker, leverandører og kunder, fordi du ikke har noe tydelig dokument å vise til. Med andre ord: En mangelfull forretningsplan kan gjøre oppstarten enda mer utfordrende.

Tidsperspektiv og gjennomføring

Det tar tid å lage en god forretningsplan. Mange grunderprogrammer i Norge anbefaler at du setter av flere uker til å jobbe med planen, spesielt hvis du kombinerer det med annen research, samtaler med mentorer og nettverksbygging. Det kan virke lenge, men husk at en god plan gir deg en mer solid inngang til alle samtaler du har med potensielle samarbeidspartnere. I gjennomføringsfasen vil du oppdage hvor nyttig det er å ha milepæler i dokumentet. Når du har klargjort hvilken oppgave som skal fullføres innen en gitt frist, blir det lettere å holde prosessen i gang. Du slipper å stadig lure på hva som er neste steg, og kan heller bruke energien på å løse oppgavene effektivt.

Internkommunikasjon rundt forretningsplanen

Selv om du er eneste eier av bedriften i starten, kan det være at du har venner, familie eller andre støttespillere som følger med på prosjektet. Da er en forretningsplan nyttig for å skape en felles forståelse av hvor du er på vei, og hvorfor du tar de valgene du gjør. Hvis dere er flere gründere involvert, blir forretningsplanen enda viktigere. Dokumentet er da et felles referansepunkt som alle kan henvise til når det oppstår uenighet eller misforståelser. Det er også nyttig for å fordele ansvar internt, så man vet hvem som skal gjøre hva, og hva som forventes til ulike tidspunkter.

Praktiske verktøy og hjelpemidler

For deg som ønsker å sette i gang med en forretningsplan, finnes det mange ressurser tilgjengelig:

  • Nettmaler: Søk på nett etter “forretningsplan mal Norge”. Innovasjon Norge har for eksempel eksempler på gode strukturer og nyttige tips.
  • Rådgivere: Vurder å kontakte en konsulent eller mentor som har erfaring med bedriftsetablering.
  • Lokale gründernettverk: Mange byer har egne startup-miljøer eller gründerhus hvor du kan få gratis eller rimelig veiledning.
  • Regnskapskontor: De kan hjelpe deg med budsjetter og økonomiske analyser, noe som gir økt troverdighet overfor banker.

Ved å benytte deg av slike verktøy og nettverk får du mye nyttig inspirasjon og kunnskap fra folk som har vært gjennom samme prosess før. Dette kan spare deg for dyre feilvurderinger.

Betydningen av struktur og språk

Språket i forretningsplanen bør være enkelt og presist. Unngå for mye “fint” språk, lange setninger eller unødvendige faguttrykk. Husk at planen skal leses av folk med ulik bakgrunn, fra revisorer og bankkonsulenter til potensielle partnere utenfor bransjen din. Korte og konkrete avsnitt gjør det enklere for alle å ta inn informasjonen. Strukturen bør også være så pass intuitiv at leseren raskt finner frem. Det er ikke alle som vil lese alt fra A til Å. En investor kan hoppe rett til det økonomiske avsnittet, mens en potensiell samarbeidspartner er mer interessert i organiseringen din. Vurder også om du skal sette inn en innholdsfortegnelse først i dokumentet.

Juridiske forhold og personvern

I Norge er det krav til å følge personopplysningsloven og GDPR hvis du skal håndtere kundedata eller lignende. Dette kan påvirke hvordan du tilrettelegger IT-systemene. Så hvis virksomheten din innebærer innsanking av persondata, bør du ta med en kort redegjørelse for hvordan du sikrer at regelverket følges. Driver du med netthandel, kan du også trenge en god personvernerklæring, salgsbetingelser og informasjon om angrerett. Kundene dine skal føle seg trygge på at de handler hos en seriøs aktør, og dette blir ofte sett på som en naturlig del av forretningsmodellen i en norsk kontekst.

Kontraktsforhold og samarbeidspartnere

Mange starter bedrifter som baserer seg på at man har leverandører eller partnere. Dette kan være alt fra råvareleverandører, IT-konsulenter, transportfirmaer eller større kjedekonsepter. Dersom du planlegger å samarbeide tett med eksterne, er det viktig å få på plass tydelige avtaler. I forretningsplanen er det ikke nødvendig å gjengi hele kontrakter, men du bør kort omtale hvilke samarbeidsavtaler du har, og hvilke rettigheter og plikter partene har. Dette viser at du har tenkt gjennom hvordan driften skal fungere i praksis. Bankene og investorer ser ofte på slike avtaler som en sikkerhet for at du har tilgang til de ressursene du trenger.

Økende vekt på bærekraft

Bærekraft blir et stadig viktigere tema, ikke minst når det kommer til offentlige støtteordninger og større investormiljøer. Du trenger ikke nødvendigvis å bygge hele forretningsideen din rundt bærekraft, men det kan lønne seg å tenke gjennom hvordan du kan gjøre driften mer klimavennlig og sosialt ansvarlig.

  • Miljø: Kan du redusere energiforbruk, avfall eller utslipp?
  • Sosialt ansvar: Hvordan behandler du ansatte og underleverandører?
  • Lokalt fokus: Støtter du lokalsamfunnet, og bidrar du med arbeidsplasser?

Slike spørsmål blir stadig oftere stilt, og svarene du har påvirker hvilken støtte og finansiering du kan få. Å ta bærekraft på alvor fra start, kan dermed gi et stort konkurransefortrinn.

Når er en forretningsplan “ferdig”?

Det er egentlig aldri noe endelig svar på når en forretningsplan er helt ferdig. Planen bør sees på som et levende dokument som kan justeres etter hvert som du får ny kunnskap. Over tid vil du se at den kanskje endrer retning eller får nye tilleggskapitler. Dette er en naturlig del av den kontinuerlige prosessen med å drive og utvikle en bedrift. Legg likevel vekt på å ha en versjon som er god nok til å dele med banker, investorer og andre interessenter når du først trenger det. Ikke vent i månedsvis på den “perfekte” planen.

I oppstartsfasen er målet å få en solid og overbevisende plan, men den vil aldri være 100 % perfekt – og det trenger den heller ikke å være. Teknisk sett vil du sannsynligvis justere planen mest i de første månedene eller årene av bedriftens levetid, når du tester og finpusser konseptet. Etter hvert stabiliserer ting seg, og planen din vil da være mer drevet av naturlig vekst og nye muligheter som dukker opp. Bruk forretningsplanen som et styringsverktøy. Da vil du hele tiden holde oversikt over hvordan du ligger an i forhold til målene du satte deg i begynnelsen. Om bedriften vokser eller du beveger deg inn i nye markeder, kan du legge inn dette i planen og fortsette å bruke den som et rammeverk.