Hvordan.org

Jeg får alltid skatteoppgjøret samt skattepenger til gode, mye senere enn kollegaer og venner. Jeg forstår ikke hvorfor. Er det noen spesiell grunn til at jeg får skattepengene så sent utbetalt? Hvordan kan jeg finne ut når jeg vil få skatteoppgjøret og skattepengene i år?

De aller fleste lønnsmottakere, pensjonister og trygdede, får skatteoppgjøret for foregående år i siste halvdel av juni. Skattepengene kommer få dager etter dette. Det andre hovedoppgjøret er i begynnelsen av august, hvor skattepengene igjen blir utbetalt få dager etter at skatteoppgjøret blir lagt ut.

Den vanligste grunnen til at skatteoppgjøret ikke kommer i juni, er at du eller din ektefelle er registrert som selvstendig næringsdrivende, eller at skattemeldingen har blitt levert for sent. Det kan også være at du er plukket ut til en utvidet kontroll eller at det er forhold i din skattemelding som trenger ytterligere dokumentasjon. Dette er imidlertid unntaksvis.

Jeg trenger en eksakt dato for utbetaling av skattepengene. Er det mulig å få opplyst dette?

Dato for når skatteoppgjøret kommer for de forskjellige gruppene, varierer fra år til år, men med relativt små forskjeller. Dette er opplysninger som oppdateres fortløpende, etter hvordan skatteetaten ligger an, samt hvordan dagene på kalenderen faller fra år til år.

Skattepenger.net er et lite nisjenettsted, som har spesialisert seg på å hele tiden holde seg mest mulig oppdatert i forhold til når skatteoppgjøret og skattepengene kommer fra år til år. Dette nettstedet oppdateres jevnlig, og er den beste ressursen i forhold til stadig nye opplysninger som kommer utover våren fra skatteetaten. Her kan du tidlig på året, få et rimelig nøyaktig anslag over når årets skatteoppgjør og skattepenger kommer. Jo nærmere utbetalingsdato, jo mer nøyaktig er anslagene.

Skatteetaten er selvsagt også en god kilde til opplysninger, men historisk sett har vi sett at de ikke går ut med eksakt dato for skatteoppgjøret, før noen få dager før dette faktisk kommer.

Skatteoppgjøret kommer i tre puljer. Slik finner du ut hvilken pulje ditt oppgjør kommer i.

Skatteoppgjøret kommer i tre puljer. Den første puljen er hovedoppgjøret for lønnstakere, pensjonister og trygdede. Den andre puljen er hovedoppgjøret for næringsdrivende og deres ektefeller. Den tredje puljen er de resterende som ikke har fått sitt skatteoppgjør på en av de to første puljene.

Disse 3 puljene fordeler seg slik:

• Hovedoppgjøret for lønnstakere, trygdede og pensjonister: Dette skatteoppgjøret kommer i siste halvdel av juni. Normalt kommer skatteoppgjøret rundt 20. juni og skattepengene kommer få dager etterpå.
• Hovedoppgjøret for næringsdrivende og deres ektefeller. Hovedoppgjøret for næringsdrivende og deres ektefeller kommer i begynnelsen av august og skattepengene få dager etter.
• Skatteoppgjøret for de som ikke har fått sitt skatteoppgjør på et av ovenstående hovedoppgjør. De som ikke har fått sitt skatteoppgjør på et av de to hovedoppgjørene, vil få dette i perioden fra hovedoppgjøret for næringsdrivende og deres ektefeller, og frem til slutten av oktober, før skattelistene legges ut.

Vi minner om skattepenger.net sin oppdaterte oversikt over årets forventede utbetaling av skattepengene.

Hva avgjør at jeg får skatteoppgjøret i siste pulje?

Det kan være mange årsaker til at du ikke får skatteoppgjøret før i siste pulje. Dette kan være at Skatteetaten har mistanke til at du ikke har vært helt ærlig på din skattemelding, men normalt har det mer uskyldige årsaker.

Her er de vanligste årsakene til at du får sent skatteoppgjør i siste pulje:

• Du har levert skattemeldingen for sent. For sen innlevering, eller søknad om utsatt innleveringsfrist, vil ofte medføre at du får skatteoppgjøret først i siste pulje.
• Du har ikke lagt ved nødvendige bilag, eller skatteetaten ønsker å foreta en kontroll av bilag på fradrag du har oppført.
• Det er uklarheter i skattemeldingen, som Skatteetaten ønsker at du redegjør nærmere for.
• Du er rett og slett plukket ut til en mer grundig gjennomgang i en stikkprøve, selv om det ikke foreligger grunnlag for mistanke om uregelmessigheter.
• Du har gjort mye endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen eller oppført unormalt mange fradrag og ekstraposter. Dette trigger selvsagt nysgjerrigheten til Skatteetaten, med tanke på å kontrollere Skattemeldingen ekstra nøye.
• Forhold rundt din person, uavhengig av hva som fremgår av skattemeldingen, gjør at Skatteetaten vekker ekstra interesse for å sjekke din skattemelding. Dette kan være at du tidligere har blitt avslørt for skatteunndragelse, omtale i media, mistanke om korrupsjon og mye mer.

Husk, at selv om du får forsinket skatteoppgjør så får du det du har krav på til gode uansett. Du får også renter, men denne rentesatsen er så lav at det ikke er mye å bry seg om.

Hva skjer dersom jeg ikke har levert skattemeldingen?

Dersom du ikke har levert skattemeldingen, og er lønnsmottaker, trygdet eller pensjonist, så vil skatteetaten forholde seg til opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen. Passivitet regnes her som at du står inne for at de forhåndsutfylte opplysningene er riktige og fullstendige, og Skatteetaten regner dermed passivitet som innlevering.

Slik passivitet sidestilles med at du faktisk hadde innlevert de samme opplysningene på skattemeldingen. Du går med andre ord ikke fri for ansvar, dersom det har vært feil i den forhåndsutfylte skattemeldingen, eller det er opplysninger som mangler, og hvor det samtidig faller til din fordel at dette er utelatt. Du har fortsatt fullt ansvar for at opplysningene er korrekte.

Dersom du er registeret som næringsdrivende med eget personlig foretak, så har du plikt til å levere skattemelding. Her holder det med andre ord ikke at du forholder deg passiv, selv om de forhåndsutfylte opplysningene er komplette og du ikke har hatt næringsinntekt.

Fristen for å levere skattemeldingen er 30 april for lønnsmottakere, trygdede og pensjonister. For næringsdrivende er fristen 31 mai. Det er mulig å søke om inntil 30 dagers utsettelse. Dette må imidlertid gjøres før den opprinnelige innleveringsfristen 31 mai.

Tidligere var tilleggsskatt og risikoen for skjønnsligning det store riset bak speilet, ved forsinket eller manglende innlevering av skattemeldingen, eller selvangivelse som det da het. Disse sanksjonene finnes fortsatt, men det største riset bak speilet heter nå tvangsmulkt.

For å få tvangsmulkt må du ha oversittet fristen for å levere skattemeldingen. Deretter får du et såkalt betinget vedtak om tvangsmulkt tilsendt. Et betinget vedtak om tvangsmulkt medfører at du ilegges tvangsmulkt, men at tvangsmulkten ikke begynner å løpe før oppgitt tidsfrist i brevet (normalt en ukes tid). Dersom du leverer inn skattemeldingen innen denne fristen, medfører dette at du ikke får noen tvangsmulkt da mulkten ikke har begynt å løpe enda.

En tvangsmulkt kan få enorme konsekvenser for små selvstendige næringsrivende. Tvangsmulkten vil være på et halvt rettsgebyr pr. dag, samtidig er det et maksbeløp på 50 rettsgebyr. Det betyr med et rettsgebyr som er på kr 1150,- i 2019, så vil tvangsmulkten være å kr 575,- pr dag, og vil løpe i hundre dager frem til den når maksbeløpet på kr 57500,-.

Du har jobbet like hardt for skattepengene som for all annen lønn. Bruk dem like fornuftig!

Den norske handelsstanden lever i ren Klondyke stemning i noen dager når skattepengene kommer. Det gjør det ikke noe bedre at for mange lønnsmottakere så kommer feriepengene omtrent samtidig.

Husk at både skattepenger til gode, og feriepenger, er lønn som du har jobbet like hardt for som all annen lønn. Det er med andre ord ikke snakk om en lotterigevinst, selv om mange håndterer en overraskende utbetaling av skattepenger sådan.

Dette er for svært mange den eneste gangen i løpet av året hvor man har ekstra penger til gode. Så hvorfor sløse dem bort i løpet av få dager? Hvorfor heller ikke bruke dem fornuftig ved å betale ned gjeld eller investere pengene? Dette er handlinger som faktisk vil føre til at din økonomiske hverdag på lang sikt, faktisk kanl bli en helt annen enn det situasjonen din er i dag.

Hva hvis jeg får restskatt?

Det er ikke en selvfølge at alle får penger igjen på skatten. Dog kan de fleste skatteytere gardere seg godt mot en mulig baksmell, med å passe på at de til enhver tid betaler nok forskuddsskatt eller har tilstrekkelig forskuddstrekk.

Dersom du går vesentlig opp i lønn, jobber mye overtid, mottar større bonuser, mister betydelige fradragsposter og lignende, så er det viktig at du følger med og endrer skattekortet ditt. Eventuelt kan du sette penger til sides, for å betale en ventet restskatt. Sistnevnte er kun for personer med god selvkontroll og som ikke lar seg friste til å bruke de avsatte pengene.

En tommelfingerregel er at når du opplever positive økonomiske hendelser i livet ditt, så medfører dette nesten alltid økte skatteforpliktelser. Vær proaktiv og innstill deg på dette, så slipper du baksmell eller at en eventuell baksmell blir en stor overraskelse.

Når skal restskatten betales?

Restskatt forfaller 3 uker etter at skatteoppgjøret kom for aktuell skatteyter, men uansett aldri før 20 august. Det betyr at for de fleste lønnsmottakere, trygdede og pensjonister, som mottar skatteoppgjøret i juni, vil restskatten forfalle til betaling 20 august.

Dersom restskatten er over kr 1000,-, vil skatteyter få mulighet til å betale restskatten i 2 like avdrag. Det første avdraget forfaller da i henhold til ovenstående avsnitt. Det andre avdraget forfaller 5 uker etter at det første avdraget forfaller.

Dersom første avdrag ikke betales til forfall, så forfaller automatisk det andre avdraget også. Ved betalingsproblemer, så vil Skatteetaten normalt være behjelpelig med å dele opp i flere avdrag. Det er i så fall en stor fordel at skatteyter tar kontakt før første forfall.

Kan jeg klage på skatteoppgjøret?

Det er viktig å være klar over at det skilles mellom endring og klage i forhold til gjeldende frister.

Etter at skatteoppgjøret er kommet, så har du 6 ukers klagefrist på vedtak som Skatteetaten har gjort, i forbindelse med din skattemelding. Dette er typisk det å klage på fradrag som du har krevd, men som ikke har blitt godtatt av Skatteetaten.

Dersom du vil gjøre endringer, for eksempel at du oppdager at banken ikke har innlevert alle opplysninger som gir deg rett til rentefradrag, så kan du gjøre endringer hele 5 år tilbake i tid. Dette fulgte av en lov endring i 2016, så tidligere år enn 2016 gjelder denne 5 års fristen likevel ikke for.

Dersom du har mottatt etteroppgjør på uføretrygd fra NAV som du må betale, så vil dette føre til en endring for det aktuelle skatteåret, når etteroppgjøret er betalt. Dette fordi etteroppgjøret medfører at oppgitt inntekt i det aktuelle skatteåret ikke var riktig.

Når dette er tilbakebetalt, har du derfor rett til at dette endres på skatteoppgjøret for det aktuelle året og du vil da få skattepenger tilbakebetalt, dersom du ikke har nyere uoppgjorte skattekrav. Dette er for mange uføre som får et surt etteroppgjør, en kjærkommen og ofte uventet utbetaling av skattepenger til gode.

Dette er en prosess som NAV normalt selv initierer ved å informere Skatteetaten og dermed tar Skatteetaten affære selv om du ikke slev har foretatt deg noe. Dog bør du imidlertid selv påse at dette blir gjort og om nødvendig selv ta initiativ til at dette blir korrigert slik at du kan få skattepenger tilbake.