Hvordan.org

Jeg har levert skattemeldingen innen fristen på 30 april uten endringer. Nå har alle mine venner og kollegaer fått skatteoppgjøret, samt fått utbetalt skattepenger til gode. Selv har jeg hverken fått skatteoppgjør eller fått utbetalt skattepengene. Ifølge skattemeldingen som er levert uten endringer så har jeg skattepenger til gode. Mitt spørsmål er derfor enkelt, hvorfor har jeg ikke fått skattepengene mine?

Det kan være flere årsaker til at ditt skatteoppgjør er forsinket, og dermed at utbetaling av skattepengene er forsinket. Dersom du har en ektefelle som er registrert som selvstendig næringsdrivende, så vil du ikke få skatteoppgjøret før til sensommeren eller høsten. Det kan også være at du er plukket ut til utvidet kontroll, eller at skatteetaten vil be om nærmere dokumentasjon på fradrag du har ført opp.

Du bør også sjekke hvilket kontonummer som stod oppført på den forhåndsutfylte skattemeldingen din. Dersom du har byttet konto, så kan skattepengene ha blitt utbetalt til ditt gamle kontonummer. Skatteoppgjøret skal imidlertid i slike tilfeller uansett være klart i Altinn.no eller på Skatteetatens nettside.

Er forsinket skatteoppgjør et tegn på at jeg vil få problemer?

Det behøver ikke å bety at du har problemer med din skattemelding og ditt skatteoppgjør, selv om dette blir forsinket. Hvert år er det en rekke nordmenn som ikke får sitt skatteoppgjør før utpå høsten, selv om disse har levert skattemeldingen i tide. Dette gjelder også i tilfeller hvor det ikke er gjort endringer og ved innlevering i form av passivitet.

Et forsinket skatteoppgjør kan imidlertid bety at skatteetaten ønsker å se nærmere på forhold rundt din skattemelding. Dette kan skyldes ulike årsaker.

Dersom du har foretatt endringer eller det er spesielle forhold rundt din skattemelding som er atypiske, så kan dette vekke interesse for nærmere kontroll hos en saksbehandler hos Skatteetaten. En slik kontroll kan skje i dialog med deg eller uten dialog ved deg, ved at Skatteetaten tar kontakt direkte med banker eller andre aktører som er relevante for endringer og bilag som du har benyttet.

Hvert år har Skatteetaten ekstra søkelys på enkelte forhold som de ønsker å kontrollere ekstra nøye hos skatteyterne. Dette kan skyldes at de mistenker at det er mye juks eller villfarelse rundt spesielle temaer eller spesielle fradrag. Et eksempel på dette er at de ønsker ekstra kontroll av reisefradraget til og fra arbeid, for å kontrollere at skatteyterne ikke oppgir for mange kilometer eller reisedager.

Det kan da skje at Skatteetaten bestemmer seg for å plukke ut et bestemt antall skatteytere hvor akkurat dette skal sjekkes ekstra nøye. Du kan ha havnet i en slik kontrollgruppe. Selv om det kun er en bestemt post som da kontrolleres ekstra nøye, så kan dette alene være årsak til at ditt skatteoppgjør blir forsinket.

Hva skjer dersom Skatteetaten oppdager feil på min skattemelding?

Det er ikke noe fasitsvar på dette. I de fleste tilfeller hvor skatteetaten ikke mistenker juks og den økonomiske gevinsten har vært beskjeden, så vil de nøye seg med at feilen korrigeres.

Dersom feil opplysninger i skattemeldingen har gitt deg en vesentlig økonomisk fordel, så må du selvfølgelig betale skatt av dette. I tillegg vil du få en tilleggsskatt på 20 %. Ved grove tilfeller vil tilleggsskatten øke til 40 % og ved særdeles grove tilfeller vil tilleggsskatten øke til 60%.

Tilleggsskatt skal ikke pålegges ved unnskyldelige forhold. Dette kan være uskyldige misforståelser, at du har handlet i god tro eller ved sykdom.

Dersom det oppdages skattesvik ved siste skattemelding, så er det også naturlig at Skatteetaten går tilbake på tidligere skatteår. Dette kan gjøres for hele ti år tilbake i tid men normalt gjøres det kun for de siste 5 årene. Dette henger nok sammen med at oppbevaringsplikten for bilag for næringsdrivende kun er 5 år, en frist som er redusert etter relativt nye regler.

Du kan således risikere en solid skatteregning dersom det oppdages alvorlig mislighold og dette har pågått over flere år. Da vil du måtte betale det du skulle betalt ekstra i skatt alle disse årene, med tilleggsskatt i tillegg.

I de aller fleste tilfeller hvor Skatteetaten oppdager feil ved undersøkelser, vil det imidlertid fremstå som relativt åpenbart at dette skyldes unnskyldelige forhold. Således bør manglende skatteoppgjør i første runde ikke vekke bekymring hos deg, så lenge du et med deg selv at du etter beste evne har oppgitt riktige opplysninger.

Ved særdeles grove tilfeller hos skatteyter risikeres det også anmeldelse og straffeforfølgning, noe som kommer i tillegg til at tidligere skatteår saumfares, samt tilleggsskatt. Dette gjelder i grove tilfeller, men da er også straffene forholdsvis strenge for skattesvik. Vi påpeker imidlertid igjen at dette er ikke noe normalt ærlige folk trenger å bekymre seg for, selv om du har forsøkt deg på en del mindre tvilsomme fradrag.

Jeg fikk ikke skattepengene mine i juni. Når kan jeg forvente å få dem?

De aller fleste lønnsmottakere, trygdede og pensjonister som har levert skattemeldingen innen fristen 30 april, vil få skatteoppgjøret og skattepengene i juni sammen med de aller fleste andre. Det samme gjelder dem i denne gruppen som ikke har endringer og dermed har levert indirekte ved å forholde seg passive. Dette kalles det første hovedoppgjøret.

Det andre hovedoppgjøret kommer i begynnelsen av august. Her vil de aller fleste som ikke fikk skatteoppgjøret i juni få sitt skatteoppgjør. Dette kalles hovedoppgjøret for næringsdrivende og vil gjelde de fleste næringsdrivende som har levert skattemeldingen innen fristen som er 30. mai. Ektefeller til næringsdrivende vil således også normalt få skatteoppgjøret og skattepengene på dette oppgjøret.

For de som ikke har fått skatteoppgjøret på et av ovenstående to hovedoppgjør, så vil skatteoppgjørene komme fortløpende frem til slutten av oktober før skattelistene skal legges ut.

Når må restskatten betales?

Det er mange som ikke får penger igjen på skatteoppgjøret og i stedet må betale restskatt. Det naturlige spørsmålet er dermed når denne restskatten må betales.

Skatteetaten beregner rente på restskatt, men denne er så lav at de færreste bryr seg om denne renten. Renten justeres fra år til år og i 2019 er den på 0,59 %. Du kan unngå denne renten ved å betale inn forventet restskatt innen 31. mai. Dersom du ikke har endringer på skattemeldingen din, så er tallet som fremgår som «skatt til gode» på den forhåndsutfylte skattemeldingen relativt riktig.

For dem som er ekstra gjerrige går det sport i å betale denne restskatten innen 31. mai, men samtidig passer på at det betales litt for lite. For mye betalt skatt på under kr 100,- blir ikke utbetalt og for lite betalt skatt på inntil kr 100,- blir ikke krevd inn. Derfor lar mange det gå sport i å treffe nærmest mulig denne 100,- kroners grensen slik at de ideelt sett har betalt kr 99,- for lite i skatt.

                Betalingsfrister på restskatt.

• Restskatt under kr 1000,- må betales i en innbetaling. Dersom restskatten er over kr 1000,- vil du få tilbud om å betale dette i 2 avdrag med 5 ukers mellomrom. Første innbetaling av restskatten forfaller 3 uker etter at skatteoppgjøret kom, men aldri før 20 august.
• Dersom du har fått skatteoppgjøret i juni, så vil første avdrag dermed forfalle 20 august. Det andre avdraget vil forfalle 5 uker etterpå, 24 september.
• For dem som får skatteoppgjøret i begynnelsen av august eller senere så vil første avdrag forfalle 3 uker etter at skatteoppgjøret kom. Det andre avdraget forfaller 5 uker etter dette, eller sagt på en annen måte, 8 uker etter at skatteoppgjøret kom.

Vær oppmerksom på at dersom du ikke vil klare å betale restskatten i løpet av disse 2 avdragene, så er det mulighet for å be Skatteetaten om en betalingsutsettelse eller avdragsordning. Dette er det opp til saksbehandler i Skatteetaten å avgjøre om skal godtas eller ikke. Normalt vil dette gå i orden så lenge hele restskatten betales før neste års skatteoppgjør kommer. Det er i slike tilfeller alltid en stor fordel å ta kontakt før første avdrag forfaller.

Dersom du inngår en betalingsavtale med Skatteetaten, så vil det påløpe forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling. Denne rentesatsen justeres halvårlig, men har de siste årene ligget på en rentesats på mellom 8 og 10 % årlig rente.

Dersom du ikke betaler restskatten og heller ikke inngår noen betalingsavtale, så vil restskatten bli forsøkt tvangsinndrevet av Skatteetaten. De vil da forsøke å først og fremst legge ned et påleggstrekk i din lønn eller trygd. Eventuelt kan de ta pant i dine formuesgoder og i ytterste konsekvens tvangsselge disse.

Husk at ved slik tvangsinndrivelse så skal du alltid beholde den delen av din inntekt som er nødvendig for til boutgifter og livsopphold til deg og din familie. Du kan lese mer om hva du har rett til å beholde ved slikt påleggstrekk på dette nettsted om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Kan namsmannen ta skattepengene mine?

Jeg sliter med annen gjeld som er misligholdt og som har havnet hos namsmannen. Hvordan er det med skattepenger til gode i denne sammenhengen? Kan namsmannen ta skattepengene mine?

Namsmannen kan ta utlegg i skattepenger til gode, men dette skjer svært sjeldent. Siden namsmannen ikke vet om du får skattepenger til gode før skatteoppgjøret er klart, samt at skattepengene utbetales nærmest umiddelbart etter at skatteoppgjøret er kommet, så skjer dette derfor svært sjeldent. I en slik situasjon bør du imidlertid ikke la et større pengebeløp bli stående på konto for lenge, spesielt dersom det skal avholdes en ny utleggsforretning mot deg etter at skattepengene har kommet på konto.

Når det gjelder offentlige kreditorer så er det en annen sak. Disse har en helt annen mulighet til å sende Skatteetaten en forhåndsmelding om at eventuelle skattepenger til gode skal motregnes mot andre offentlige krav.