Det er lite som er mer irriterende enn å ha vist en annen person tillitt ved å ha lånt denne penger, solgt varer eller utført tjenester for så å oppleve at personen ikke betaler det den skyldner deg. Men hvordan går man egentlig frem for å kreve inn gjeld på en lovlig måtte?

Gjeld kan kun tvangsinndrives på en lovlig måte via namsmyndighetene. Utenom dette kan kreditor, eller en inkassator på vegne av kreditor, igangsette en del rettslige utenrettslige tiltak for å påvirke skyldner til å gjøre opp for seg. Dette kan være purring pr. brev, telefoninkasso eller personlig oppsøk.

En kreditor (den som har penger til gode) kan fint sørge for den utenrettslige prosessen selv, før saken sendes til namsmyndighetene, uten hjelp av inkassobyrå eller advokat, samt igangsette den senere rettslige prosessen selv. Dette gjøres ved at kravet bringes til forfall og deretter må det varsles om tvangsfullbyrdelse. Ved tvist om hovedkravet må tvisten først behandles av domstolene, normalt forliksrådet.

For at et avtalerettslig pengekrav skal være gyldig, så må det foreligge en forutgående avtale om betaling, eventuelt avtale om tilbakebetaling dersom det gjelder et lån.

Et pengekrav kan også gjelde krav på skadeserstatning eller lovpålagte fellesutgifter. Det kan forøvrig skje at det oppstår et pengekrav i forbindelse med deling av oppgjør etter arv, skilsmisse, salg av felles formuesgoder og lignende.

Slik krever du inn gjelden selv:

Du kan fint drive inn gjelden selv uten å engasjere inkassobyrå eller advokat. Du trenger i slike tilfeller heller ikke å forholde deg til kravet i inkassoloven om å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Du må kun bringe kravet til forfall og deretter sende tvistevarsel og/ eller varsel om tvangsfullbyrdelse, avhengig av om saken skal sendes til forliksrådet eller dirkete til namsmannen. Tvistevarsel og varsel om tvangsfullbyrdelse kan kombineres i samme brev.

Dette er stegene ved egeninkasso:

Kravet må bringes til forfall.

I de fleste tilfeller bringes kravet til forfall ved utstedelse av faktura.

Hvis det er et forhold hvor det ikke er naturlig å sende faktura, så kan kravet bringes til forfall ved å sende et påkrav. I et påkrav redegjøres det for kravet og kravets størrelse samt at det settes en forfallsdato.

Dersom det gjelder forhåndavtalt forfall hvor det er avtalt at det skal betales en bestemt sum innen en bestemt dato, så medfører oversittelse av denne avtalte datoen automatisk at kravet er forfalt og dermed bragt til forfall. Dette er typisk ved mislighold av privat husleie, hvor det er avtalt at leietaker uoppfordret skal betale husleie innen en bestemt dato hver måned.

Det må sendes tvistevarsel og/ eller varsel om tvangsfullbyrdelse.

Dersom kravet er uomtvistet og det heller ikke er sannsynlig at skyldner vil fremme en saklig innsigelse, så er det ikke nødvendig å få saken avgjort i forliksrådet først. Da er det tilstrekkelig å ha sendt skyldner et såkalt skriftstykke hvor skyldner er krevd for gjelden.

Dersom saken er omtvistet ved en saklig innsigelse, så må saken sendes til avgjørelse i forliksrådet først. Det må i så fall sendes et tvistevarsel til skyldner. Dette bør ha en 14 dagers betalingsfrist selv om loven ikke fastslår en minimumsfrist.

Dersom saken ikke er omtvistet, så må det sendes et kombinert varsel om tvangsfullbyrdelse og tvistevarsel til skyldner. Dette må ha en 14 dagers betalingsfrist. Dette varselet kan også ha status som skriftstykke dersom det er en sak hvor det ikke tidligere har vært nødvendig eller naturlig å ha sendt faktura eller påkrav.

Saken kan sendes til forliksrådet eller namsmannen.

Når betalingsfristen i tvistevarsel, eller et kombinert tvistevarsel og varsel om tvangsfullbyrdelse, er forfalt, så kan det igangsettes rettslig skritt.

Dersom saken er omtvistet, så sendes det forliksklage til forliksrådet. Dette skal sendes til forliksrådet i skyldners bosteds eller forretningskommune, avhengig av om skyldner er privatperson eller næringsdrivende. Du kan lese mer om saksgangen i forliksrådet i denne artikkelen.

Gebyret til forliksrådet er på 1,15 ganger rettsgebyret, noe som i 2019 utgjør kr 1322,- og må betales av den tapende part.  Men dette må uansett forskutteres av kreditor som deretter kan legge dette til på kravet, dersom skyldner dømmes til å betale dette.

Dersom saken ikke er omtvistet, så kan du sende saken direkte til namsmannen i en kombinert forliksklage utleggsforretning. Dersom skyldner da bestrider kravet, så vil saken bli satt i bero hos namsmannen mens saken behandles i forliksrådet.

Dersom skyldner ikke har innvendinger, eller skyldner dømmes i forliksrådet, så blir det avhold en utleggsforretning mot skyldner hvor det kan bli lagt ned trekk i lønn eller trygd, samt tas pant i formuesgoder.

Du kan lese mer om namsmannens funksjon og avholdelse av utleggsforretning i denne artikkelen som vi tidligere har publisert på dette nettstedet.

Når det er avhold utleggsforretning.

Dersom namsmannen har lagt ned trekk i lønn eller trygd, så vil dette normalt løpe automatisk uten at kreditor trenger å foreta seg noe. Kreditor bør imidlertid følge med og ta kontakt med arbeidsgiver dersom fastsatte trekk uteblir.

Dersom skyldner bytter jobb så kan kreditor be namsmannen flytte trekket. Et trekk kan ikke påløpe i mer enn to år, men dersom kravet ikke blir fullt betalt i denne perioden, så kan kreditor begjære utlegg på nytt etter dette.

Dersom det er tatt utleggspant i formuesgoder, så kan kreditor begjære dette tvangssolgt. Kreditor bør sette seg inn i panterekkefølgens betydning før en slik begjæring sendes, dette for å unngå å måtte legge ut unødvendige omkostninger i forbindelse med et tvangssalg som åpenbart ikke vil føre frem.

Begjæring om tvangssalg av løsøre, slik som bil, campingvogn og lignende, fremmes begjæringen til namsmannen. Dersom det skal begjæres tvangssalg av bolig, så fremme dette til tingretten.

Tvangssalg av bolig er litt spesielt med en stor kostnadsrisiko for kreditor. Vi vil derfor anbefale at når man har kommet til dette steget, så er det uansett fornuftig å be en advokat om hjelp, selv om man til nå har klart seg med egeninkasso.

Dersom namsmannen ved avholdelse av utleggsforretning ikke finner rom for trekk i lønn (skyldner har krav på å beholde midler til nødvendige boutgifter og livsopphold til seg og sin familie før eventuelt trekk), og heller ikke har funnet formuesgoder det er verdt å ta pant i, så avholdes utleggsforretningen med «intet til utlegg».

«Intet til utlegg» betyr at det ikke er muligheter til å få dekket gjelden ved tvang på det nåværende tidspunktet, men gjelden består og kreditor kan begjære utlegg på et senere tidspunkt igjen.

 Gebyret ved en utleggsforretning er 1,7 ganger rettsgebyret, noe som utgjør kr 1955,- i 2019. Dette gebyret må kreditor dekke, men det kan legges til på kravet mot skyldner.

Alle stegene som beskrives over kan utføres av kreditor selv ved egeninkasso. Et inkassobyrå og advokat har akkurat de samme mulighetene og begrensningene i forhold til å drive inn kravet via rettsvesenet, hverken mer eller mindre.

3 alternative inkassometoder for å kreve inn gjeld:

Kreditor har 3 vinkler å angripe inndrivningen av et pengekrav på, hvor alle disse har sine fordeler og ulemper. Dette er:

  • Egeninkasso.
  • Inkasso via inkassobyrå.
  • Inkasso via advokat.

Det er kreditor sin suverene rett å velge om det er ønskelig å drive egeninkasso, eller om det bes om bistand fra advokat eller inkassobyrå.

Egeninkasso:

Fordeler med egeninkasso:

  • Man slipper å sende en del lovpålagte brev som inkassobyrå eller advokat må forholde seg til. Dette er også tidsbesparende ved at saken kan bringes inn til tvangsfullbyrdelse tidligere.
  • Man kan beholde innkrevd purregebyr for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring selv.
  • Man har full kontroll på de avtaler som inngås med skyldner før eventuelle rettslige skritt.

Ulemper med egeninkasso:

  • Man må i større grad forholde seg til skyldner og denne sine unnskyldninger, klaging og henvendelser generelt.
  • Egeninkasso kan oppleves som noe som tar bort fokuset fra det man egentlig driver med i en hektisk hverdag.
  • Det er lett å glemme bort oppfølging av saken i perioder.

Inkasso via inkassobyrå:

Fordeler ved å bruke inkassobyrå:

  • Man sender over saken til inkassobyrået og trenger egentlig ikke å tenke å den videre oppfølgingen. Dette tar inkassobyrået seg av.
  • Inkassobyrået er profesjonelle og har god erfaring med hvilke inndrivningstiltak som fungerer best i den enkelte type sak og skyldner.
  • Inkassobyrået kan legge på enkelt og tungt inkassosalær, samt avdragsgebyr. Dette sikrer inkassobyrået god inntjening, noe som igjen gjør at de kan forsvare å bruke tid og ressurser på den utenrettslige prosessen.
  • Det at kravet kommer via et inkassobyrå bidrar til å legitimere kravet ovenfor skyldner, samt at denne forstår at dette ikke er noe som vil forsvinne av seg selv.

Ulemper med å bruke inkassobyrå:

  • Inkassobyrå kvier seg for å ta saker for små foretak og privat oppdragsgivere, og dersom de likevel gjør dette, så tar deg seg veldig godt betalt av kreditor i tillegg til sitt inkassosalær.
  • Slik den norske inkassomodellen fungerer, så tjener inkassobyrået mer penger dersom oppgjør drøyer til fullt inkassosalær er påløpt. Dette motiverer ikke til å forsøke å få til et raskt oppgjør.
  • Enkelte skyldnere blir motvillige når de mottar krav med høye ekstraomkostninger fra et inkassobyrå.

Inkasso via advokat:

Fordeler med å bruke advokat til inkasso:

  • En advokat har den beste juridiske kompetansen til å vurdere kravets rettmessighet og videre innkrevingstiltak.
  • Et krav fremmet via advokat fører i stor grad til at skyldner forstår at kreditor mener alvor og styrker dermed muligheten for at skyldner prioriterer kravet.

Ulemper med å bruke advokat til inkasso:

  • En advokat kan kreve mer til dekning av inkassoomkostninger fra skyldner en det kreditor selv kan gjøre, men likevel mindre enn det et inkassobyrå kan legge på i omkostninger på saken.
  • De fleste advokater vil kun ta slike enkelte oppdrag mot timebetaling. Siden det er begrenset hva skyldner kan kreves for av dette, så er det en dyr løsning for kreditor.
  • De færreste advokater har inkasso som sitt hovedfelt selv om de har god kompetanse om gjeldende lovverk. I likhet med egeninkasso er det mulighet for at saken kan bli nedprioritert i større grad enn ved bruk av inkassobyrå.

Hva kan kreditor kreve dekket for arbeidet med inndrivingen?

Hva som kan kreves dekket av skyldneren i forbindelse med inkasso avhenger igjen av om skyldner benytter seg av egeninkasso, inkassobyrå eller advokat. Det er fastsatt maksimalsatser i inkassoforskriften for hva de forskjellige aktørene kan kreve dekket ved utenrettslig innkreving (det som gjøres før rettslige skritt):

Dette kan kreditor kreve dekket ved egeninkasso i 2019:

  • Purregebyr for første purring: Kr 70,-
  • Purregebyr for andre purring eller inkassovarsel: Kr 70,-.
  • Betalingsoppfordring: Kr 210,-.

Ovenstående er maksimalsatser som gjelder for 2019. Det kan med andre ord kreves maksimalt kr 350,- for utstedelse av en purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Forfallsdato må være oversittet med minst 14 dager for at det kan kreves purregebyr. Deretter må det gå nye 14 dager før nytt purregebyr kan belastes. Betalingsoppfordring ved egeninkasso må oppfylle kravene i inkassoloven §10, og kan sendes med gebyr når en betalingsfrist i purring eller inkassovarsel på minst 14 dager er oversittet.

Det er viktig å merke seg at ved egeninkasso er ingen av disse brevene lovpålagt, i motsetning til ved bruk av inkassobyrå eller advokat, hvor det må sendes inkassovarsel og betalingsoppfordring før eventuell rettslig inndrivning.

Dette kan kreditor kreve ved bruk av inkassobyrå:

Regelverket for purregebyr for purring og inkassovarsel tilsvarer reglene ved egeninkasso.

Når betalingsfristen i et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist er oversittet, så kan inkasso iverksettes og betalingsoppfordring sendes. På en betalingsoppfordring sendt fra inkassobyrå som oppfyller inkassolovens bestemmelser, kan det beregnes såkalt enkelt inkassosalær.

En betalingsoppfordring skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Når denne betalingsfristen er oversittet med mer enn 28 dager, så kan det legges på tungt inkassosalær, noe som i praksis medfører en dobling av inkassosalæret.

Maksimalsatsene på inkassosalæret bestemmes ut ifra en trappetrinns modell som beregnes ut ifra beløpet på hovedstolen (det opprinnelige kravet). I 2019 ser disse satsene slik ut:

Beløp på opprinnelig hovedstol: 

Enkelt salær:

Tungt Salær

0-2500

350,-

700,-

2500-10000

700,-

1400,-

10000-50000

1400,-

2800,-

50000-250000

2800,-

5600,-

Mer enn 250000

5600,-

11200,-

Ovenstående satser gir rom for at inkassobyrået kan forsvare å bruke mer tid og ressurser på å jobbe med saken. Samtidig medfører dette at kravet blir vesentlig større og skyldner vil få enda større problemer med å betjene gjelden sin.

Selv om det i juridisk forstand er kreditor som har krav på å få dekket dette, så oppleves det i praktisk sominkassobyråets krav mot skyldner, da inkassosalæret uansett beholdes av inkassobyrået da dette skal dekkes deres arbeid med saken.

Dette kan kreditor kreve av skyldner ved bruk av advokat til inkasso:

Dersom kreditor engasjerer advokat til inkasso, så er det de samme satsene som gjelder som ved inkasso via inkassobyrå. Det er imidlertid en vesentlig forskjell og det er at en advokat ikke kan kreve tungt inkassosalær, ved bruk av sin advokatbevilling. Advokaten kan med andre ord kun kreve dekket purregebyr, samt enkelt inkassosalær.

Inkassobyrået kan ha en skjult agenda.

Selv om den norske inkassobransjen anses som en seriøs bransje, så er det ingen tvil om at inkassobyrået tjener mer penger på å løse en sak sent, fremfor å løse den så tidlig som mulig. Spesielt før det påløper tungt salær har inkassobyrået mye å tjene på å gjøre så lite som mulig med saken.

I motsetning til ved egeninkasso, så må det sendes inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist, og denne må sendes tidligst 14 dager etter kravets forfall for å kunne beregne purregebyr. Deretter må det sendes betalingsoppfordring med minst 14 dagers betalingsfrist, og denne betalingsfristen i betalingsoppfordringen må oversittes med minst 28 dager før det kan legges på tungt salær i saken.

Ovenstående er til sammen en prosess som krever minst 70 dager dersom man benytter minimumsfristene. Det er imidlertid normalt å legge til noen løpedager etter inkassovarselet, så man kommer fort opp i 75 dager.

Dette er en prosess som i sin helhet kan droppes ved egeninkasso. Man trenger kun å sende et kombinert tvistevarsel og varsel om tvangsfullbyrdelse. Inkassoomkostningene som inkassobyrået legger til ser kreditor ingenting til, og bidrar kun til å øke kravet og gjøre det vanskeligere å betale kravet. Det er også vanlig at ved delbetalinger så dekker inkassobyrået sitt salær før kreditor får sitt.

I tillegg til ovenstående kan inkassobyrået også krave et avdragsgebyr på 1,5 ganger inkassosatsen, noe som utgjør kr 1050,- i 2019, dersom det avtales en avdragsordning på mer enn 4 avdrag. Igjen en ny motivasjonsfaktor for inkassobyrået for å trenere saken ut.

Dersom inkassobyrået ikke lykkes med frivillig løsning og velger å sende en forliksklage eller utleggsforretning, så er det vanlig at kreditor må ta risikoen for disse omkostningene. Samtidig kan inkassobyrået på sin side, igjen legge på et gebyr for skriving av forliksklagen eller utleggsforretningen tilsvarende ett rettsgebyr, noe som utgjør kr 1150,- i 2019.

Som det fremgår av dette så har inkassobyrået alt å tjene på at skyldner betaler så sent som mulig, men det stopper ikke her.

Dersom en sak ikke er egnet for rettslige skritt (for eksempel ved at kravet er lite i forhold til dekningsmuligheter), eller rettslige skritt ikke fører frem, så er det vanlig at saken legges til langtidsovervåkning. På dette stadiet er det vanlig at kreditor må akseptere at ved eventuelt senere oppgjør beholder inkassobyrået halvparten av det innkrevde beløp.

På dette tidspunktet kommer det gjerne et tilbud fra inkassobyrået, via et selskap i samme konsern som driver med oppkjøp av råtten gjeld. Kreditor tilbys på dette tidspunktet en brøkdel av kravet mot å få pengene med en gang, noe som ofte aksepteres av likviditetsmessige årsaker.

På dette tidspunktet har konsernet, som eier inkassobyrået, lykkes med å få sikret et krav mot foreldelse, samt sikret kravet med eventuelle pant på kreditors regning, samtidig som de har fått kjøpt kravet til en bagatellmessig sum.

Forunderlig nok så er det først nå det virkelig igangsettes tiltak for å få til en løsning, noe de ofte lykkes med. Hvis ikke ligger kravet og forrenter seg i år etter år med en årlig forsinkelsesrente rundt 10 % (forsinkelsesrenten varierer fra år til år og har de siste årene ligget mellom 8 og 10% i årlig rente).

Oppsummert så er det god butikk for inkassobransjen i å unngå å løse sakene for sine oppdragsgivere.

For store oppdragsgivere så har inkassobyrået likevel en interesse av å løse saker for å holde kreditor tilstrekkelig fornøyd, slik at de ikke risikerer å miste dem som kunde til et annet inkassobyrå. For private kreditorer eller foretak som kun leverer enkelte saker sporadisk, så bryr de seg ikke om dette. Da er det ofte kun det å melke saken mest mulig over tid som gjelder.

Kravets størrelse og omfang bør ha betydning for valg av inndrivningstiltak og inkassator.

Det er viktig å påpeke at man bør velge innkrevingsstrategi ut ifra antall krav og størrelsen på disse kravene.

Dersom man driver et foretak som sporadisk får utestående fordringer på bare noen hundrelapper, så er det lite hensiktsmessig å bruke mye tid og ressurser på å forsøke å inndrive disse. Da er det enklest å sende en purring eller to og deretter avskrive fordringen, eventuelt inngå en «no cure – no pay» avtale med et inkassobyrå, hvor det understrekes at det ikke skal brukes penger på rettslige skritt.

Dersom det er private krav som middels store krav, typisk ved misligholdt husleie, så er det mest hensiktsmessig å drive egeninkasso. Inkassobyrå eller advokat vil fort bli for dyrt i denne sammenhengen.

Ved slike enkeltoppdrag vil nemlig inkassobyrået normalt kreve å beholde halve hovedkravet som betaling for innkrevingsjobben, i tillegg til de omkostningene de slev kan legge på kravet. Samtidig blir du fortsatt stående som ansvarlig for alle rettslige utlegg.

Dersom det gjelder et enkelt og særdeles stort krav, som har stor betydning for din eller ditt firma sin fremtidige økonomi, så er det ofte fornuftig å benytte advokat til innkrevingsarbeidet.

Ellers så vil vi anbefale å sette deg inn i fordelene og ulempene ved de forskjellige innkrevingsmetodene egeninkasso, inkassobyrå og inkasso ved bruk av advokat, og ta en avgjørelse i forhold til dette ut ifra personlige preferanser.

Noen vil synes det er moro å holde på med litt egeninkasso ved siden av den normale forretningsdriften, mens andre vil hate denne jobben. Dette er selvfølgelig forhold å ta med i betraktningen når du velger din metode.

Drive inn idømt erstatning etter en straffbar handling.

Vær oppmerksom på at i enkelte saker hvor du er idømt erstatning som et resultat av en straffbar handling mot deg, så kan Statens Innkrevingssentral sørge for inndrivningen for deg mot skyldner. For de fleste privatpersoner er dette den enkleste og beste løsningen.

Statens innkrevingssentral er en erfaren pengeinnkrever og når man i sjeldne tilfeller får muligheten til å la dem ta jobben, så er det får argumenter for å takke nei.                                                             

Husk på dette når du krever inn gjeld.

Selv om det er forferdelig frustrerende å ikke få betalt det man har til gode, uavhengig hva foranledningen til kravet er, så er det viktig å huske på at i de aller fleste situasjoner, så er det rett og slett fordi skyldner ikke klarer å betale det den skylder.

Det er svært sjeldent at skyldner unnlater å betale i ren spekulasjon for å unndra seg gjelden, selv om dette også forekommer.

Husk derfor å utøve medmenneskelighet i prosessen, selv om du ved egeninkasso ikke må være like forsiktig i hvordan du forholder og uttaler deg om og til skyldner. Selv om det er vanskelig for deg å ikke få inn pengene, så er skyldner mest sannsynlig i en mye verre situasjon.

Du er gjerne bare en av mange kreditorer som presser på for å få penger. Økonomiske problemer er en av de mest vanlige årsakene til selvmord, og du vil neppe ha det på samvittigheten at du har drevet noen til å gjøre dette. Bruk derfor sunn fornuft i denne prosessen.