Hvordan.org

Selv om det ofte kan virke som om det er fritt frem for inkassobyråene i forhold til hva de skriver, sier og krever deg for i inkassoomkostninger, så er dette ikke tilfellet. Som skyldner har du en rekke rettigheter som skal ivaretas av inkassobyrået.

Den viktigste rettigheten til skyldner ved inkasso er inkassolovens § 8, som er en generalklausul om god inkassoskikk. Inkassovirksomhet skal alltid utøves i samsvar med god inkassoskikk, uavhengig om det gjelder inndriving av egne krav eller ved fremmedinkasso via et inkassobyrå.

Det er brudd på god inkassoskikk å bruke inkassometoder som er utsetter noe for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Samtidig med at skyldner skal vernes mot brudd på god inkassoskikk, så må skyldner samtidig innfinne seg med at inkassovirksomhet medfører et visst ubehag og pågang.

Dette er dine øvrige lovbestemte rettigheter ved inkasso.

Generalklausulen om god inkassoskikk fanger bredt, likevel er det en del andre bestemmelser i inkassoloven som gir deg ytterligere rettigheter ved inkasso. Nedenstående punkter gjelder ved fremmedinkasso, det vil si at et inkassobyrå er engasjert til å drive inn kravet på vegne av andre

Rettigheter som går tydelig frem av lovteksten i inkassoloven:

• Det er ikke lov til å drive inkassovirksomhet (fremmedinkasso) uten å ha inkassobevilling fra Finanstilsynet.
• Før et krav kan sendes til inkasso, så må det etter kravets forfall være sendt et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist.
• Inkassovarselet skal vise hvem kreditor er, kravets omfang, samt opplyse at manglende betaling innen fristen vil føre til at inkasso iverksettes.
• Inkassovarselet skal være tydelig og skal ha overskriften Inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes av kreditor eller av inkassobyrået.
• Når betalingsfristen i et inkassovarsel er oversittet, så kan saken sendes til inkasso. Det skal da sendes en betalingsoppfordring til skyldner. En betalingsoppfordring skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
• I betalingsoppfordringen skal det opplyses hvem kreditor er, hva kravet gjelder samt gis en fullstendig oversikt over kravet. Hvis kravets fremstilling er særdeles omfattende er det tilstrekkelig å opplyse at fullstendig oversikt gis på forespørsel.
• I betalingsoppfordringen skal det fremgå at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnad for skyldner, samt rettslig innkreving. Varsel om rettslig innkreving kan eventuelt sendes i et eget senere varsel.
• Det skal også opplyses i betalingsoppfordringen om skyldners rett til å kreve nemndsbehandling i Finansklagenemnda Inkasso.
• Før rettslige innkreving plikter inkassobyrået å vurdere kravets rettmessighet.
• Dersom det har gått mer enn 6 måneder siden det ble sendt betalingsoppfordring, så må dette sendes på nytt før det kan iverksettes rettslige skritt.
• Skyldner har rett til å velge om betaling skjer til kreditor eller inkassobyrået.
• Skyldner har rett til å velge dekningsrekkefølge på frivillige innbetalinger. Det vil si at skyldner kan velge om en delbetaling skal gå til dekning av hovedstol, renter eller inkassosalær.
• Inkassobyrået, deriblant alle ansatte og medhjelpere, har taushetsplikt. Dog kan kreditor gis generell informasjon om sakens utvikling. Inkassobyrået kan også utlevere opplysninger til kredittopplysningsvirksomhet (registrere betalingsanmerkninger) der det er anledning til det.

Rettigheter som ikke går direkte frem av inkassoloven, men som omfattes av kravet til god inkassoskikk og tolkninger av inkassoloven:

• Inkassobyrået har lov til å foreta et personlig oppsøk på skyldner adresse, forutsatt at dette ellers skjer innenfor rammene for god inkassoskikk. Et oppsøk skal imidlertid varsles skriftlig i god tid før oppsøket finner sted, og skyldner har rett til å motsette seg oppsøket, enten ved å gi beskjed om at oppsøk er uønsket, eller ved å avvise oppsøkskonsulenten.
• Det er lov å ringe skyldner med oppfordring til å betale eller lage betalingsavtaler. Skyldner har imidlertid ikke plikt til å svare eller prate med inkassobyrået i slike sammenhenger.
• Skyldner har rett til å reservere seg mot telefoninkasso, men det må gis beskjed til inkassobyrået ved hver enkelt sak.
• Hyppige telefonoppringninger, dersom skyldner åpenbart ved sitt handlemønster har vist at dette er uønsket, er i strid med god inkassoskikk.
• Det er ikke lov å true med inkassotiltak som ikke er tenkt gjennomført.
• Det er ikke lov å true med konsekvenser som ikke er reelle, eller gi villedende informasjon om konsekvenser ved manglende betaling.
• Dersom du fremmer en saklig innsigelse som det er rimelig grunn til å få vurdert, så skal inkassopågangen settes i bero i påvente av svar på denne innsigelsen. Svar på innsigelse bør skje snarest og senest innen 14 dager. Dog er lengre svartid akseptabel dersom du holdes informert om dette underveis og saken står i bero.
• Det er ikke lov å true med å varsle naboer, arbeidsgiver eller andre om inkassosaken eller dine betalingsproblemer, hverken direkte eller indirekte.
• Det er ikke lov til å kreve mer i omkostninger ved inkasso enn det som fremgår under.
• Det er ikke lov til å forsøke å inndrive foreldet gjeld ved hjelp av inkassobyrå. Det gjelder også «snille» henvendelser med oppfordring til å betale, da inkassovirksomhet i seg selv fremstår som legitimering av kravet.
• Det skal ikke gå frem av konvolutter med inkassokrav hva brevet inneholder. Påskrift som «inkasso», «siste varsel» eller lignende er brudd på god inkassoskikk. Dog er det lov med logo på konvolutten, så lenge denne ikke er åpenbart i strid med god inkassoskikk.

Hva kan inkassobyrået kreve i renter og inkassoomkostninger?

Det er fastsatt i egen forskrift til inkassoloven hva inkassobyrået har lov til å kreve i utenrettslige inkassoomkostninger. Maksimale renter reguleres av forsinkelsesrenteloven. Det er også bestemmelser for hva som kan kreves i omkostninger ved rettslige skritt og for skriving av begjæringer.

Det er tre grunnsatser som er avgjørende for hva som kan kreves i omkostninger. Dette er:

• Rettsgebyr: Kr 1150,- (2019)
• Inkassosatsen Kr 700,- (2019)
• Forsinkelsesrentesatsen: 9,25 % (sats for andre halvår 2019)

Rettsgebyret og inkassosatsen justeres årlig med virkning fra 1. januar. Forsinkelsesrenten justeres halvårlig med virkning fra 1. januar og 1. juli.

Ut ifra ovenstående beregnes alle videre omkostninger ved en inkassosak. Alle satsene er maksimalsatser. Det betyr at det er lov å ta mindre, men ikke mer.

Dersom det er avtalt en høyere rente mellom skyldner og kreditor, noe som for eksempel kan være tilfellet med kredittkort og forbrukslån, så er det lov å benytte denne rentesatsen i stedet for forsinkelsesrentesatsen.

Gebyr for purring: 1/10 av inkassosatsen ((kr 70,- i 2019 (forutsetter at forfall er oversittet med 14 dager)).

Gebyr for andre purring eller inkassovarsel: 1/10 av inkassosatsen. Forutsetter at det er minst 14 dager siden første purring, samt at betalingsfristen i den er oversittet.

Det kan beregnes maksimalt 2 purregebyr på til sammen 2/10 av inkassosatsen i løpet av et halvår. Dersom det imidlertid er mer enn et halvt år siden siste purring med purregebyr, så kan det sendes 2 nye purringer eller en purring og et inkassovarsel, dersom saken ikke er overført til inkasso.

Når en sak er overført til inkasso hos et inkassobyrå (fremmedinkasso), så kan nedenstående maksimalsatser benyttes uten at nærmere redegjørelse. Satsene beregnes ut ifra en trappetrinns modell hvor hovedkravets størrelse har betydning for hvor stort inkassosalær som kan kreves. Satsene er som følger:

Beløp på opprinnelig hovedstol:	Enkelt salær:	Tungt Salær
0-2500	0,5	1	Ganger inkassosatsen
2500-10000	1	2	Ganger inkassosatsen
10000-50000	2	4	Ganger inkassosatsen
50000-250000	4	8	Ganger inkassosatsen
Mer enn 250000	8	16	Ganger inkassosatsen

Slik leses tabellen:

• Ved et krav med hovedstol på under kr 2500,- er enkelt salær 0,5 ganger inkassosatsen, med andre ord kr 350,- i 2019.
• Tungt salær er 1 ganger inkassosatsen, med andre ord kr 700,- i 2019.

Enkelt salær kan kreve når en det sendes ut en betalingsoppfordring som oppfyller kravene i inkassoloven §10, samt at kravene til god inkassoskikk og inkassoloven forøvrig er oppfylt.

Tungt inkassosalær kan kreves når en betalingsfrist i en betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 28 dager.

Dersom det avtales en avdragsordning på mer enn 4 avdrag, så kan det legges til et gebyr på inntil 1,5 ganger inkassosatsen for dette. Det må opplyses om dette gebyret til skyldner for at det skal være lovlig, og det kan bare kreves for en avdragsordning samt at det kan kun legges på før rettslige skritt er gjennomført.

Man summerer ikke satsene, men erstatter tidligere påløpte omkostninger med de nyeste maksimalsatsene. Enkelt salær erstatter dermed tidligere påløpt purregebyr, og tungt salær erstatter enkelt salær. Det betyr at på en sak med hovedstol på under kr 2500,- så kan det ikke kreves mer enn maksimalt kr 700,- i utenrettslige inkassoomkostninger (inkassosalær).

Dersom hovedkravet stammer fra ikke merverdiavgiftspliktig virksomhet (typisk kredittkort, lån, helseutgifter og treningssenter), så kan skyldner i tillegg avkreves 25 % merverdiavgift på ovenstående satser. Dette fordi kreditor i disse tilfellene ikke har fradragsrett for slik merverdiavgift.

Dersom skyldner er næringsdrivende så kan ovenstående satser ganges med en faktor på 1,5.

Ovenstående er maksimalsatser i saker hvor det ikke er behov for å redegjøre for omkostningene. Dersom det har vært nødvendig med høyere omkostninger, så kan dette kreves, men da må det redegjøres for disse omkostningene. I praksis så skjer ikke dette.

Dog skjer det at inkassobyråene gjør ulike feil som medfører at det likevel kreves for mye i inkassoomkostninger. I slike tilfeller har skyldner rett til å kreve fullt bortfall av inkassoomkostninger, ikke bare korrigering til det som skulle vært riktig i utgangspunktet.

I tillegg til ovenstående kan det påløpe ytterligere omkostninger ved rettslige skritt. Nedenstående er eksempler på de vanligste omkostningene ved rettslige skritt:

Forliksklage	1322,-	Offentlig gebyr
Skriving av forliksklage	1150,-	Gebyr til inkassobyrå
Utleggsbegjæring	1955,-	Offentlig gebyr
Skriving av utleggbegjæring	1150,-	Gebyr til inkassobyrå
Tvangssalg løsøre	3967,-	Offentlig gebyr
Tvangssalg av fast eiendom	8510,-	Offentlig gebyr

Hva er konsekvensene for inkassobyrået ved brudd på inkassoloven?

Det er først og fremst to mulige scenarioer av konsekvenser for inkassobyrået, dersom de bryter bestemmelsene om god inkassoskikk, samt inkassoloven forøvrig.

Dersom skyldner er utsatt for brudd på god inkassoskikk, inkassovarsel eller betalingsoppfordring ikke oppfyller lovens krav, eller skyldner er avkrevd urettmessige gebyrer av ulike årsaker, så mister inkassobyrået sin rett til å kreve inkassosalær av skyldner.

Den andre konsekvensen er at ved gjentatte eller alvorlige overtramp av inkassolovgivningen, kan Finanstilsynet tilbakekalle inkassobevillingen, slik at næringsgrunnlaget til inkassobyrået faller bort. Ved alvorlige overtramp kan det også medføre politianmeldelse og straffereaksjoner.

Skyldner har mindre rettigheter ved egeninkasso.

Alle kreditorer har rett til å kreve inn gjelden selv ved såkalt egeninkasso. Ved egeninkasso er det imidlertid ikke anledning til å kreve enkelt og tungt inkassosalær. Dog kan det kreves 3/10 av inkassosatsen når det sendes betalingsoppfordring.

Ved egeninkasso er det ikke krav til å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring. Det må kun sendes tvistevarsel og/ eller varsel om tvangsfullbyrdelse før rettslige skritt.

Selv om bestemmelsene i inkassoloven stort sett også gjelder ved egeninkasso, så er det ingen andre konsekvenser enn at purregebyr samt gebyr for betalingsoppfordring ikke blir idømt ved rettslige skritt, dersom god inkassoskikk eller andre bestemmelser i inkassoloven er brutt.